DEBATT

Matloven:

Staten vil snoke i kjøleskapet ditt

Helse- og omsorgsdepartementet har i disse dager nettopp avsluttet høringsbehandlingen av et svært oppsiktsvekkende forslag.

BETYDELIG INNGREP: Hvis dette blir vedtatt vil Mattilsynet uten invitasjon kunne ta seg inn i private hjem og lete etter og ta prøver av mat og matrester. En slik myndighet til kontroll uten forhåndsvarsling vil være et betydelig inngrep i den private rettssfære, skriver Hans Petter Graver. Foto: Torstein Bøe / NTB
BETYDELIG INNGREP: Hvis dette blir vedtatt vil Mattilsynet uten invitasjon kunne ta seg inn i private hjem og lete etter og ta prøver av mat og matrester. En slik myndighet til kontroll uten forhåndsvarsling vil være et betydelig inngrep i den private rettssfære, skriver Hans Petter Graver. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Hvordan vil du reagere hvis du kommer hjem og finner at noen har vært der og romstert rundt på kjøkkenet og i matboden mens du var borte? Eller om det ringer på døra, og der står to statsansatte og krever å få komme inn og gjennomsøke boligen etter mat og matrester? Dette kan bli virkelighet i sykdomsbekjempelsens navn om kort tid.

SVARER: Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, tror vi bør leve med et høyere smittenivå enn i dag. Espen Rostrup Nakstad sier det kan få store konsekvenser. Vis mer

Helse- og omsorgsdepartementet har i disse dager nettopp avsluttet høringsbehandlingen av et svært oppsiktsvekkende forslag. Forslaget er at Mattilsynet skal kunne gå inn i din og min bolig og foreta undersøkelser «når det er nødvendig for å forebygge eller oppklare utbrudd av alvorlig sykdom hos mennesker som kan skyldes næringsmidler».

Hvis dette blir vedtatt vil Mattilsynet uten invitasjon kunne ta seg inn i private hjem og lete etter og ta prøver av mat og matrester.

En slik myndighet til kontroll uten forhåndsvarsling vil være et betydelig inngrep i den private rettssfære. Departementet framstiller forslaget som «noen presiseringer i de lovbestemmelsene Mattilsynet benytter når de medvirker til smitteoppsporing og bekjempelse av sykdom, og anser det ikke som mer inngripende «å gå inn i privates eiendom og ta prøver av matvarer enn den nåværende adgangen til å ta prøver av privatpersoners dyr eller planter».

Men det er snakk om mer enn «noen presiseringer». Departementet foretar ingen vurdering av hvordan forslaget står seg opp mot grunnlovsbeskyttelsen av retten til respekt for boligen eller privatlivet. Det er oppsiktsvekkende at ingen har reagert på et forslag som gir myndighetene en så vid adgang til husransaking.

Grunnloven § 102 sier: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller». Bestemmelsen verner mot at myndighetene foretar husransakelser.

Tradisjonelt har man ansett at myndighetene likevel kan utføre «forvaltningsmessige kontroller» og Høyesterett har godtatt at politiet kan kreve adgang etter våpenloven for å undersøke om våpen oppbevares forsvarlig.

Også matloven har allerede en adgang for myndighetene til å foreta undersøkelser hos private «når det er skjellig grunn til mistanke om smittsom dyresykdom eller planteskadegjører som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser». Det forslaget som nå er lagt fram går likevel vesentlig lenger. Hjemmelen mattilsynet har ved smittsomme dyresykdommer gjelder bare dem som har husdyr.

Ved utbrudd av alvorlige smittsomme dyresykdommer er det av hensyn til effektiv sykdomsbekjempelse, og for å ivareta internasjonale forpliktelser, nødvendig å kunne avlive og seinere destruere dyr raskt og på en måte som begrenser risikoen for smittespredning så langt som mulig. Det samme er tilfelle overfor den som dyrker planter, noe som vanligvis skjer ute. Det er mindre inngripende å gi mattilsynet rett til å se over folks hage enn å ta seg inn i boligen deres.

Nå gjelder det mat. Mat er ikke noe man velger å ha eller ikke ha, det er noe alle har. En adgang til å lete etter dette overalt er derfor uten andre begrensninger enn at det må være snakk om fare for alvorlig sykdom. En sykdom vil etter forslaget anses som alvorlig dersom det er en sykdom som er spesielt farlig, for eksempel sykdom som er definert som allmennfarlig etter smittevernloven.

Andre sykdommer kan anses alvorlige for eksempel på grunn av stor smittsomhet som gjør at konsekvensene for samfunnet blir store. Dette er et løsere kriterium enn det som finnes i smittevernloven, og gir mattilsynet myndighet i flere situasjoner enn der selv smittevernmyndighetene kan pålegge restriksjoner.

Det er fristende å se forslaget i lys av situasjonen vi har levd i nå snart to år. Hensynet til å bekjempe smitte og sykdom er nå blitt så overordnet at kryper inn også på andre områder enn det rene smittevernet.

Det er også bemerkelsesverdig at heller ikke på matsikkerhetsområdet tar myndighetene seg bryet med å identifisere hvordan inngripende hjemler griper inn i Grunnloven og menneskerettighetene, eller å foreta noen utredning av om inngrepene kan forsvares på juridisk grunnlag. Her er det ikke bare snakk om en svak vurdering, den er totalt uteblivende.

Det er et stort tankekors at heller ikke i 2004, da man ga mattilsynet adgang til private hjem for å lete etter dyre- og plantesykdommer, foretok man noen vurdering av forholdet til Grunnloven. Det kan tyde på at de svakhetene vi under pandemien ser i helsemyndighetenes vurderinger av lovligheten og forholdsmessigheten av folkehelsetiltak har røtter i en tradisjon der de har kunnet foreta sine vurderinger uten særlige motforestillinger.

En god side ved pandemien er at vi i det minste får brakt denne tradisjonen fram i lyset, slikt at den kanskje kan korrigeres for framtida, når vi en gang kommer til det at vi skal trekke opp rammene for myndighetenes håndtering ved nye små og store kriser.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer