KOMMENTARER

Statens klimaangst

Vinner klimasøksmålet fram, er det ikke en dødsdom mot norsk olje. Klimasøksmålet har vist fram en stat med et karikert syn på miljørettigheter.

I PLENUM: Klimasøksmålet behandles av Høyesterett i plenum, noe som bare skjer med saker av særlig stor prinsipiell betydning. Torsdag er siste dag. Her holder miljøorganisasjonenes advokat Cathrine Hambro sin innledning. Behandlingen skjer som fjernmøte på grunn av covid-19. Foto: NTB. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
I PLENUM: Klimasøksmålet behandles av Høyesterett i plenum, noe som bare skjer med saker av særlig stor prinsipiell betydning. Torsdag er siste dag. Her holder miljøorganisasjonenes advokat Cathrine Hambro sin innledning. Behandlingen skjer som fjernmøte på grunn av covid-19. Foto: NTB. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

I dag har klimasøksmålet sin siste dag i Høyesterett. Det er en historisk sak, med enorm prestisje. Det er første gang en klimarettssak har blitt ført for norsk rett, og staten har kjempet imot med nebb og klør. En sak som handler om ett spesifikt oljevedtak og innbyggernes grunnlovsfestede miljørettigheter, har av staten blitt framstilt som et forsøk på å gjøre norsk oljeeksport ulovlig. Det sier seg selv at mye står på spill.

Dramaet som har utspilt seg gjennom to rettsrunder er omfattende og teknisk, men ser i korte trekk slik ut:

I 2014 ble grunnloven revidert, og Norge fikk en ny miljøparagraf, nummer 112. «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen», står det her. Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte i 2016 staten for tildeling av ti oljelisenser i Barentshavet. De mente dette var et brudd på den nye paragrafen i grunnloven. Staten har bestridt dette, og fått medhold både i tingretten og lagmannsretten.

DEMONSTRASJON: Extinction Rebellion gjennomførte flere, dramatiske demonstrasjoner i Oslo mandag. Statsminister Erna Solberg mener klimaaktivistene heller burde applaudert etter regjeringens nye klimatiltak. Vis mer

På veien har saksøkerne likevel vunnet viktige, prinsipielle delseire. To peker seg ut: Retten har vært enig i at 112 er en såkalt materiell rettighet. Det vil si at den er en paragraf som borgerne kan saksøke staten for brudd på, og ikke bare er en mer uforpliktende retningslinje som staten bør ta hensyn til. Det siste har staten hevdet, ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. I nokså friske ordelag har Sejersted framstilt det som om Stortinget enten var inkompetent eller ble lurt da de gjennomførte en grundig revidering av grunnloven. «Et arbeidsuhell», har Sejersted kalt det nå i Høyesterett. Det er i så fall et arbeidsuhell som har strakt seg over flere år, fordelt på utredninger og ekspertarbeid og vedtatt av Stortinget i flere omganger med valg imellom.

I tillegg har retten uttalt at Norge kan være juridisk forpliktet til å ta hensyn til klimautslipp som oppstår når oljen forbrennes utenfor Norges grenser, ikke bare for utslippene som stammer fra produksjonen her hjemme.

Med samme intensitet som kampen mot Stortingets vedtak av paragraf 112, har regjeringsadvokaten malt fanden på veggen når det gjelder mulige konsekvenser for norsk oljeeksport. Men staten har ikke grunnlag for å hevde at en seier for miljøbevegelsen omtrent ville bety et forbud mot eksport. Det er en karikert framstilling. Søksmålet dreier seg om spesifikke letelisenser langt mot nord, i sårbare områder, uten infrastruktur, og der det ville ta lang tid før oljen kunne selges på markedet. Hvis Høyesterett kommer fram til at staten har brutt paragraf 112, vil dommen være like spesifikt knyttet til disse områdene. Dommen vil ikke være direkte overførbar til for eksempel oljelisenser i havområder med allerede etablert infrastruktur.

Statens fordreide tilnærming er påfallende og gjennomgående, særlig sett opp mot motpartens opptreden. Saksøkerne viser til klimaforskning, og prøver grunnlovsfestede rettigheter. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er ikke part i saken, men har laget en fyldig rapport i forkant av Høyesteretts behandling. Det er en knirkende stringent gjennomgang av miljø og menneskerettigheter, som etterlater liten tvil om det rettslige grunnlaget for søksmålet. Staten på sin side tyr til skremmebilder, både av rettsutvikling og konsekvenser, for å forsvare seg.

Unntaket er statens argument om at oljepolitikken har en solid, demokratisk forankring gjennom vedtak i Stortinget. Det er høyst relevant, men også her har saksøkerne et sterkt poeng. Paragraf 112 sier også at miljøet skal beskyttes for «etterslekten». De unge, som ikke har stemmerett, har dermed også rettigheter som er demokratisk forankret. For klimautslipp, er dette spesielt relevant. Våre barn og barnebarn vil leve fram mot år 2100 og forbi. Deres liv vil kunne bli dramatisk preget av klimaendringene. Men ingen politiske vedtak de gjør vil kunne reversere effekten av utslippene vi sørger for ved våre vedtak i dag. Derfor har de krav på beskyttelse nå. Dette er ikke noe nytt påfunn, men følger av et klassisk, liberalt rettsprinsipp – at minoriteters grunnleggende rettigheter (i dette tilfelle de unge, etterslekten) skal ha et vern mot det rådende flertallets beslutninger.

Dommen i Høyesterett vil nok ikke foreligge før tidlig neste år. Dommerne har ingen enkel oppgave. Dette er en dom som kaller på et langsiktig perspektiv, men Høyesterett kan selvsagt finne på å skrive den innenfor snevre nåtidsrammer. Det er ikke til å komme forbi at det vil være et hardt slag for norske innbyggeres miljørettigheter hvis statens syn får fullt gjennomslag. I bunn og grunn handler det om en erkjennelse som selv oljebransjen har akseptert: At konsekvensene av klimaendringene setter strenge rammer for utviklingen av oljevirksomheten. Equinor er et godt eksempel. De har nylig satt seg mål om netto null utslipp i 2050 – iberegnet utslippene fra oljen når den forbrennes. Hvis Høyesterett kommer fram til det motsatte, risikerer det juridiske systemet å skrive seg inn på et blindspor.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer