Koronasmitte blant polske arbeidsinnvandrere har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Og med god grunn. Situasjonen er alvorlig, og det er behov for effektive tiltak. Men vi må også forstå mekanismene som fører til økt smitte – og dermed hvordan vi kan hindre spredning.

Som den katolske kirkens hjelpeorganisasjon møter Caritas mange polske arbeidsinnvandrere. Siden starten av koronapandemien har vi arbeidet med å nå ut med informasjon til ulike innvandrergrupper. Den siste tiden har vi naturlig nok fokusert vårt arbeid mot polakker i Norge. Informasjonsbehovet har vært stort og det har vært mye forvirring knyttet til karanteneregler, krav om koronatest og reiser til Norge.

Vi møter nå mange polakker som opplever å bli stemplet som smittespredere. Også de som bor fast i Norge og ikke har vært i Polen under pandemien. Vi hører om sykepleieren som har bodd i Norge i en årrekke, men som nå er redd for å gå i butikken i frykt for negative kommentarer.

Om håndverkeren som opplever at kunder skuler mistenksomt når han sier han er fra Polen. Og om den polske mammaen som må forklare sin datter at hun ikke trenger å være redd for å bli smittet bare fordi hun er polsk, selv om vennene hennes på skolen snakker om at polakker er smittefarlige.