Norge er det første Nato-landet som bekrefter at de skal delta som observatør på statspartmøte til FNs atomvåpenforbud. Dette er et viktig steg på veien til norsk tilslutning og sender et tydelig signal til andre land i Nato om at det er fullt mulig å være en lojal Nato-alliert og samtidig ta avstand fra kjernefysisk avskrekking og arbeide for å avskaffe atomvåpen.

Det legges merke til i flere Nato-land, som nå vurderer å gjøre det samme.

Det er nok også grunnen til at Natos generalsekretær Jens Stoltenberg går ut med beskjed til de allierte om å følge Brussel-linja: Atomvåpenforbudet er ikke veien mot en verden fri for atomvåpen. Det er uklart akkurat hvordan den veien ser ut fra Brussel.

Anbefalingen fra Stoltenberg og Nato er at atomvåpen må forbli en hovedkomponent i Nato og få større betydning i alliansen, gjennom økt fokus på kjernefysisk avskrekking. Her ligger kjernen i Stoltenbergs problem med atomvåpenforbudet: Det har bidratt til økt fordømmelse av kjernefysisk avskrekking som sikkerhetspolitikk.

Det er derfor Norges tilsynelatende kontroversielle standpunkt har skapt reaksjoner i USA og hos generalsekretæren.