Motivasjonen bak bestemmelsen er den beste: det skal være respekt for valget, høytideligheten rundt valgdagen skal bevares og folk skal ikke bli påvirket i innspurten. Disse prinsippene har det vært felles oppslutning om i alle år. Så seint som i 2009 kom det likevel, nærmest ut av det blå, inn en bestemmelse i valgloven om at valgresultater, prognoser og valgdagsmålinger ikke kan offentliggjøres før før klokka 21.00 valgdagen, altså når valglokalene stenger.
Det hadde vært forståelig om dette var en anakronistisk bestemmelse som hang igjen fra 1800-tallet, men den kom altså på et tidspunkt der Norge var gjennomdigitalisert. Franskrike har en liknende bestemmelse, men det er blitt en tradisjon at franskspråklige, belgiske kommuniserer resultater etter hvert som de kommer inn, før det er lov i Frankrike.
Vi i Dagbladet ble de første ofrene for bestemmelsen. På grunn av en misforståelse kommuniserte vi vår valgdagsmåling 25 sekunder før tida i 2009 og fikk et gebyr på 40 000 kroner. Minuttprisen for NRK i 2015 ble 54 545 kroner fordi de i 2015 uaktsomt kom i skade for å kunngjøre en prognose for Ap's resultat 11 minutter for tidlig. Det er flere tilfeller, men ingen som bevisst har forsøkt å handle mot den overflødige bestemmelsen, selv om den også er betenkelig ut fra et ytringsfrihetssynspunkt.
Dette ble blant annet pekt på av Redaktørforeningen i deres høringsuttalelse foran lovendringen i 2009. De skrev at å «hevde at nettopp offentliggjøring av valgdagsmålinger, eller for den saks skyld resultater, skulle medføre en særlig utilbørlig påvirkning, er ikke forklart i høringsnotatet. Man nærmest konstaterer at det er slik, en konklusjon som står i sterk kontrast til så vel historiske erfaringer, dokumenterte vitenskapelige undersøkelser og - ikke minst - en teknologisk utvikling som er i ferd med å løpe fra departementets åpenbare ønske om å regulere frie ytringer.»
Heller ikke jeg har sett forskning som viser at overtredelsene har fått konsekvenser for valgresultatet. Det har altså aldri vært noe samfunnsproblem i Norge at mange opptellinger og meningsmålinger faktisk ferdigstilles, og at noe publiseres, før valglokalene stenger. Hovedproblemet er at vi har fått en lovgivning som sanksjonerer dette og at det i tillegg er en gebyrstørrelse som er vanvittig høy, med tanke på at det bare er glipper som er påtalt.
Valglovkommisjonens innstilling har ført til en ny valglov, som ikke er trådt i kraft. Dessverre er bestemmelsen videreført, selv om forbudet nå er begrenset til valgresultater. Det er likevel lov å håpe at noen snart tar et oppgjør med tendensen til å lage bestemmelser som ikke gjør annet enn å skape nye lovbrytere.
