KOMMENTARER

Regjeringsforhandlingene:

Støre har buklandet

Jonas Gahr Støres buklanding betyr at det rødgrønne prosjektet er dødt. I stedet får Norge en sentrumsregjering. Både Ap og Sp beveger seg mot høyre, skriver John O. Egeland.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Helt til valglokalene stengte drev Jonas Gahr Støre heftig innsalg av en rødgrønn regjering med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Han hadde ingen plan B. Det var en effektiv strategi. Meningsmålingene viste at en rødgrønn regjering sto meget sterkt blant velgerne.

Likevel var det noe som skurret. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sto standhaftig på sitt. Som en politisk spilledåse gjentok han den samme melodien om en regjering av Ap og Sp, uten SV. Audun Lysbakken fremsto som en varm tilhenger av en rødgrønn trio, men la heller ikke skjul på at partiet hadde viktige krav innenfor klima, miljø og ulikhet.

SLALÅM: Jonas Gahr Støre blir spurt om det blir slalåmkjøring i saker med høyresiden. Video: NTB Vis mer

Motsetningene mellom de tre partiene var altså velkjente og ble grundig belyst i valgkampen. Partiorganisasjonene hadde kartlagt alle viktige konfliktområder og noen opererte med manualer på flere hundre sider. Ingen kan påberope seg at de politiske motsetningene var skjulte eller vanskelige å forstå.

Likevel var det akkurat det Jonas Gahr Støre sa da han møtte pressen etter at SV brøt ut av sonderingene. Da uttalte han at det ikke blir nærkontakt før partene setter seg ned og sonderer. Det lyder hult, for ikke å si villedende. Støre, Vedum og Lysbakken har hatt fire år på å forberede forhandlinger om en ny regjering.

Velgerne var også informert om motsetningene mellom de tre partiene, men satte sin lit til at Støre ville forene troikaen og løse konfliktene. Han er tross alt Norges dyktigste forhandler med erfaring fra Midtøsten og utallige møter med autoritære statsledere som f. eks. Syrias diktator Bashar al-Assad. Verken Lysbakken eller Vedum er politiske rovdyr av en slik type.

I dag har vi ikke nok informasjon til å bedømme hele prosessen bak det rødgrønne prosjektets fallit. I kulissene dytter alle de tre partiene fram sine fortellinger, grundig farget av at ingen vil sitte igjen med svarteper, altså ansvaret for buklandingen.

Det som likevel er åpenbart er Arbeiderpartiets og Senterpartiets høyredreining. Under Vedums ledelse har Sp bleket grønnfargen og fridd til velgere som tidligere tilhørte Sylvi Listhaug. Arbeiderpartiets interne kompromiss i olje- og klimapolitikken er sterkt preget av LOs rolle som brems i det grønne skiftet.

Avstanden til SV har derfor økt i politiske kjernespørsmål. Det har vært tydelig en god stund, men ble forsterket av Senterpartiets krav om en sondering før reelle regjeringsforhandlinger. I forhandlinger om en ny regjerings politikk er det vanlig å kartlegge enighet og enkle kompromisser før partene går løs på de vanskeligste motsetningene. På Hurdalsjøen var rekkefølgen omvendt. Sonderingene var i virkeligheten en spiss forhandling for å strekke SV. Da sprakk prosjektet.

En rødgrønn regjering med tre partier ville hatt en helt annen dynamikk og gjennomføringsevne enn koalisjonen mellom Ap og Sp. Den ville hatt flertall i Stortinget, men også sterke indre spenninger. I enkelte spørsmål ville Ap og SV stå sammen, men i andre ville SV og Sp funnet hverandre. For eksempel i distriktspolitikken. SV ville også ha spilt rollen som grønn pådriver med støtte fra venstreopposisjonen i Stortinget. Dette kunne blitt en spennende og dynamisk miks.

Den regjeringen som det nå forhandles om blir ikke særlig rød og heller ikke særlig grønn. Uansett hva den selv vil kalle seg, blir det en sentrumsregjering. Senterpartiet er et borgerlig parti der eiendomsrett og bruk av naturressursene står sentralt. Noen permanent atskillelse fra den borgerlige blokken er helt usannsynlig. Råken vil bli holdt åpen.

Arbeiderpartiet har landet på en olje- og klimapolitikk med sterke industrielle metoder og mål. Etter mye uklarhet har partiet utviklet en politikk som nok har oppslutning i folket, men som også har økt avstanden til de grønne partiene. Sprekkdannelsen innad i den rødgrønne blokken har altså pågått en stund, og ble utvidet til brudd under forhandlingene om en ny regjering.

Det er ennå ikke kjent hva slags politiske hovedlinjer en Støre-regjering vil legge seg på. Skal den ha troverdighet må den levere på klima og grønt skifte, ulikhet og en ny distriktspolitikk. Dette er også nøkkelen til et samarbeid med SV i Stortinget.

Enhver ny regjering skal bedømmes på grunnlag av politiske prioriteringer og resultater. Det gjelder også Støres sentrumsregjering. De neste ukene vil gi svar på hvilket mot og hvilke ambisjoner den nye regjeringen har.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer