Den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un har kommet til Russland i tog. Møtet med Russlands president Vladimir Putin finner trolig sted tirsdag. Det blir et oppsiktsvekkende møte mellom to despoter. Den ene har falt fra å omgås verdens mektigste, til ikke lenger å kunne reise til utlandet. Den andre vil bytte penger mot våpen, og kassere inn den diplomatiske triumfen det er å leke overmann med et av de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd.

Men, siden språk er gøy, la oss begynne der; Vladimir - kriger-presidentens fornavn - betyr den som har makt i verden, altså verdensherskeren. Vladivostok - den russiske hovedstaden i øst - ved kysten av Stillehavet, betyr herskeren i øst. Men hvis Vladimir, «verdensherskeren», drar til Vladivostok «herskeren i øst» for å møte den nord-koreanske diktatoren Kim Jong-un, så er det verken for å vise fram sin makt i verden eller i Østen. Det er snarere for å vise fram sin avmakt for all verden.

La oss rekapitulere. Da BRICS-landenes ledere - altså lederne for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika - møttes i Johannesburg for ei uke siden, glimret Putin med sitt fravær. Fraværet var mer synlig enn hans nærvær ville vært, siden han ikke kunne reise fordi han kunne bli arrestert som ettersøkt krigsforbryter. Noen dager etterpå møtte Putin den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan i den russiske storbyen ved Svartehavet, Sotsji. Opprinnelig skulle de to møtes i Tyrkia, men alt bråket rundt Putins reising, gjorde at de heller møttes i Russland.

I helga var Putin igjen mer synlig ved ikke å være til stede på G-20 toppmøtet i India. Enda en gang var det fordi han risikerte å bli arrestert. Og da den brasilianske presidenten Lula da Silva på søndag sa at Putin var hjertelig velkommen til neste års G-20 toppmøte i Brasil, der han ikke trengte å frykte å bli arrestert, så tok han munnen for full. For allerede mandag måtte Lula korrigere seg, og understreket at det selvsagt var Brasils domstoler som bestemte slikt. For sånn er det i demokratier.

Derfor, tilbake til Vladivostok, der Putin møter mannen som FN har konkludert med hersker i et diktatur preget av en helt særegen, utspekulert, ondskap. Man kan selvsagt gjøre seg morsom med å si at dette viser at like barn leker best. Men også det blir feil.

For det er et diplomatisk og politisk nederlag av nærmest astronomiske dimensjoner at Putin må gå tiggergang til Kim for å be om våpen til krigen i Ukraina. For Putin vil komme med lua i handa, og vite at Kim - til tross for at han er verdens fremste paria - kommer til å selge seg dyrt. Slik dynastiet Kim alltid har gjort. Ved siden av persondyrkelse, og en undertrykkelse uten sidestykke i dagens verden, så er det regimets talent som kyniske hestehandlere som kjennetegner Kim-staten.

Under Den kalde krigen spilte Nord-Korea de to kommunistiske stormaktene Sovjetunionen og Kina ut mot hverandre. Begge subsidierte de Kim-staten, slik at den aldri trengte å eksperimentere med de reformene som til slutt undergravde Sovjet-staten, og sørget for en eventyrlig økonomisk vekst i Kina. Nord-Korea forble et stalinistisk diktatur, blandet med en kulturelt gjenkjennelig patriarkalsk, konfutsianisme.

Putin har ikke lenger noe rykte å ta vare på. Før han startet den store krigen i Ukraina støttet Russland vestlige forslag om omfattende sanksjoner mot Nord-Korea i FNs sikkerhetsråd. Nå handler alt i Moskva om krigen i Ukraina, og om hva de kan få av våpen - og eventuelt soldater, som det har vært spekulert i - for å unngå et nederlag ved fronten.

Men å bli omfavnet av Kim Jong-un er risikosport, også for Putin. Det er Sør-Korea som har vært Russlands egentlige partner på Den koreanske halvøya etter Den kalde krigen. Russland har vært stabilt blant det økonomiske vidunderet Sør-Koreas 10 viktigste handelspartnere i mange år. Sørkoreanere har investert stort i Sibir, og pengene deres er viktige for å holde liv i denne enorme geografien som trues av fraflytting og avfolking.

Kina kan likevel være nøkkelen til å forstå spillet mellom Kim og Putin. Kina vil ikke tillate at Russland taper krigen i Ukraina. Men terskelen for å gi våpen til Russland er likevel høy. Nord-Korea som våpenleverandør kan derfor være en perfekt løsning for både Kina og Russland. Og dynastiet Kim kan være tilbake i sin favorittposisjon, med å spille Moskva og Beijing ut mot hverandre.