KOMMENTARER

Støre-regjeringens indre trussel

Støre vasser i kriser, men den farligste er kanskje kløften vi ser mellom Ap og Sp - allerede etter 69 dager.

AVSTAND: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre under regjeringens pressekonferense om coronasituasjonen i Oslo forrige uke. Foto: NTB
AVSTAND: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre under regjeringens pressekonferense om coronasituasjonen i Oslo forrige uke. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det har bare gått 69 dager siden Støre ble statsminister, men i løpet av den tida har krisene stått i kø. Støre trakk det fram selv under sin oppsummerende pressekonferanse i statsministerboligen onsdag. De siste ukene har strømkrisa og coronakrisa avløst hverandre. Før det igjen var det en ulmende budsjettkrise, og trøbbel på alle vis rundt avgangen til tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap).

KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Alle statsministere må regne med å håndtere en stri strøm av kriser. Erna Solberg hadde det ikke noe lettere under sin tid som statsminister. Det vil til enhver tid kunne være saker som dukker opp og krever mye tid og oppmerksomhet.

Spørsmålet er likevel om Støre har gjort det litt ekstra vanskelig for seg selv.

Vi spoler tilbake til starten av pandemien, og Erna Solbergs regjeringstid. Selv om den borgerlige firepartiregjeringen var Solbergs mål, var det ingen tvil om at regjeringen som da tok kontroll over pandemihåndteringen – uten Frp – var en enklere gjeng å styre. De indre konfliktene var omtrent borte, og Solbergs statsråder framsto som mer handlekraftige uten Frp-statsrådene på laget.

Hensikten med en Ap/Sp-regjering var kanskje det samme, å begrense friksjonen. Denne høsten har vist at det ikke har slått til. Ikke bare ble budsjettprosessen med SV vanskelig, som en kunne regne med. Mer alvorlig er det at kløften mellom Ap og Sp har kommet tydelig fram.

I håndteringen av strømkrisa har avstanden vært påfallende. Arbeiderpartiets linje vant fram. Kontantbeløp til strømkundene ble løsningen, som også ser ut til å ha stilnet mye av kritikken. Underveis har likevel finansminister Trygve Slagsvold Vedum brukt flere anledninger til å beklage seg over at internasjonale avtaler har stått i veien for å løse strømkrisa, noe de altså viste seg å ikke gjøre. I tillegg har Vedum slått fast at Norge har mer behov for kontroll over energipolitikken.

Vedum har altså markedsført en alternativ agenda som han ikke har fått gjennomslag for i regjeringen. Spøkelset han maner fram er Acer-samarbeidet, som Norge er tilknyttet, men som beviselig ikke har noen innvirkning på strømprisene. Det må være vondt å se på for en internasjonalt orientert statsminister at Vedum forsøker å fiske støtte til tapte saker.

Minst like interessant er det at Støre også viser behov for egenmarkering. Under den oppsummerende pressekonferansen snakket han som statsminister, om regjeringens innsats og planer framover. Likevel vekslet Støre mellom dette, og å sette partilederhatten på. I sin 15 minutter lange gjennomgang gjorde han et vesentlig poeng av at Ap’s hundredagersplan, presentert før valget, var i ferd med å innfris.

Dette er oppsiktsvekkende med tanke på at budsjettforliket med SV var det som skulle til for å innfri noen av de mest profilerte 100-dagersløftene. Ap’s 100-dagersplan lot seg ikke innfri med Senterpartiet alene.

Det er ikke noe godt tegn at de viktigste parhestene i regjeringen allerede rir hver sin agenda.

Det virkelig farlige for Støre-regjeringen er at særlig Vedum har en klar interesse i å fortsette på samme måte.

Senterpartilederen ser ut til å ha et behov for å være opposisjonspolitiker i finansministerkostyme. Denne maskorama-øvelsen er minst like forvirrende å følge som NRK-originalen.

Vedums forgjengere har satt sin ære i å gå inn i finansminister-rollen med stort alvor. Kristin Halvorsen og Siv Jensen skulle bevise at også en SV-leder og en Frp-leder kunne bli personifiseringen av Økonomisk Ansvarlighet.

Vedum følger ikke samme oppskrift.

Det kan ligge en klar strategi bak dette valget. Senterpartiet er naturligvis redde for å stivne i regjering, og for at den joviale partilederen skal bli en striglet, regimetro finansminister som mister appell og troverdighet blant velgerne.

Vedum har tross alt dyrket en stil i opposisjonstilværelsen som har gjort ham i stand til å stjele velgere fra en striglet Siv Jensen. Sp's vekst er delvis bygget på angrep mot den samme paradoksale rollen som Vedum nå forsøker å balansere – den økonomisk ansvarlige populisten.

Det har allerede gitt rare utslag. Regjeringens første, utilstrekkelige grep i strømkrisa er et eksempel. Det flate, lille og dyre kuttet i elavgiften, framsto aller mest som et grep skreddersydd for å gi Vedum argumenter i møte med Frp. «Dere økte elavgiften, vi senket den straks vi kom i regjering».

Strømkrisa var ikke løst, men Vedum hadde i alle fall fått politiske poenger å bruke mot Sylvi Listhaug.

Erna Solberg var intervjuet i VG denne uka om meningsmålingene, hvor Ap og Sp nå sliter. Hun hadde et godt poeng: «Ap oversolgte et regjeringssamarbeid som skulle skape stabilitet med tre partier».

Støre-regjeringen har ikke blitt et pusterom etter borgerlige partiers runddans ut og inn av regjering. Den er i stedet blitt et skjørt byggverk hvor svikten er synlig i selve grunnmuren – i forholdet mellom Ap og Sp.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer