DEBATT

Atomvåpen:

Største trusselen i vår tid

Dessverre er vi i dag lenger unna et forbud mot atomvåpen enn for bare noen få år siden, og det er fare for økt opprustning.

RASLING: Vladimir Putins rasling med atomvåpen kan føre til at flere land ønsker atomvåpen som avskrekkende våpen, skriver kronikkforfatteren. Her vises det frem en russisk atommissil på den Røde plass i Moskva. Foto: Yuri Kadobnov / AFP
RASLING: Vladimir Putins rasling med atomvåpen kan føre til at flere land ønsker atomvåpen som avskrekkende våpen, skriver kronikkforfatteren. Her vises det frem en russisk atommissil på den Røde plass i Moskva. Foto: Yuri Kadobnov / AFP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I dag står verden overfor den største atomvåpentrusselen i moderne tid. 6. august for 77 år siden bombet amerikanerne Hiroshima by med atomvåpen, verdens verste masseødeleggelsesvåpen.

Kl 8.16 gikk bomba av ca. 565 meter over land. En drepende varmebølge satt alle bygninger, dyr og mennesker i brann i en radius av 1,5 kilometer. Innbyggerne som bodde tre kilometer unna, fikk umiddelbart store brannskader og forbrenninger. Av Hiroshimas 320 000 innbyggere, dør 130 000 mennesker momentant. Etter en stund døde i tillegg over dobbelte så mange.

RANSAKELSESORDRE: Dagbladets USA korrespondent Vegard Kvaale kommenterer uttalelsene til USAs justisminister Merrick Garland. Reporter: Vegard Kvaale. Programleder: Vegard Krüger Vis mer

I Hiroshima ved Misasabroen, 1,6 kilometer Ground Zero, bodde Sadako Sasaki, som snart skulle fylle tre år. Hun rømte med sin mamma, men døde av leukemi, på grunn av skadene, tolv år gammel. Sadako er blitt symbolet på de uskyldige ofrene for krigen, og viser oss også i dag at «enhver krig er en krig mot barn».

Sadako er også kjent for at hun laget origami-traner. Et japansk sagn forteller at om du greier å lage 1000 origami-traner, en for hvert år i tranens 1000 år lange liv, kan en få oppfylt ett ønske av tranen. Sadako klarte å lage 1300 traner før hun døde, som hang over hele rommet hennes på sykehuset. I ettertid har hun fått oppreist en statue av seg i Fredsparken i Hiroshima der tusener av barn årlig legger ned brettede traner.

Hiroshima og Nagasaki er viktige påminnelser om atomvåpenets katastrofale humanitære konsekvenser, og vi vet at dagens atomvåpen har en mye sterkere ødeleggende kraft enn det den hadde i 1945.

Et kjennetegn ved dette våpenet er at det ikke skiller mellom sivile og militære mål. Våpenet er en drapsmaskin som dreper alt liv. Det er i dag registrert 13000 atomvåpen i verden. Atomvåpen er derfor et våpen som truer hele menneskeheten.

Bombingen av Hiroshima den 6. august 1945 og Nagasaki den 8. august 1945 var første gang atomvåpenet ble tatt i bruk i krig, og det har ikke blitt brukt siden.

Men trusselen om å bruke atomvåpen har stadig kommet opp, og med den brutale krigen i Ukraina har Putin truet med å bruke atomvåpen. Russland har over 5000 atomvåpen og Nato-landene har et like stort arsenal.

De to nobelprisvinnerne ICAN i 2017 og fjorårets vinner, den russiske redaktøren Dimitry Muratov, hadde for ikke lenge siden en felles uttalelse der de fordømmer den russiske invasjonen i Ukraina og truslene om bruk av atomvåpen. I uttalelsen sier de: «Bare en eneste atombombe kan drepe og skade hundretusener, kanskje millioner av sivile og forgifte miljøet for generasjoner».

Derfor er kampen mot atomvåpen viktigere enn noen gang. Samtidig vet vi at FN-traktaten om forbud mot atomvåpen trådte i kraft 21. januar 2021. 65 land har undertegnet FN-traktaten om forbud og 24 land har undertegnet, men enda ikke ratifisert. Norge har ikke gjort noen av delene.

Men det positive er at vi har et vedtak om forbud i FN, nå gjenstår arbeidet med å få dette gjennomført – selv om det er ytterst krevende i dagens politiske situasjon.

1. august i år var det en FN-konferanse i New York for alle landene som har skrevet under på ikke spredningsavtalen fra 1970. Antonio Guterres, FNs generalsekretær, sa i sin tale samme dag at: «Den eneste garantien for at atomkrig aldri blir brukt er at de elimineres».

Jeg er enig med Guterres. Derfor er jeg også et stolt og aktivt medlem av nettverket Mayors for peace. Et nettverk som består av ordførere fra over 8000 byer i 166 land. Målet vårt er å bidra til å fjerne alle atomvåpen i verden.

Det er mulig å lykkes med en sterkere folkelig mobilisering. At LO-kongressen i mai også ba regjeringen om slutte seg til FNs vedtak ble jeg veldig glad for.

Dersom Norge hadde gått foran som Nato-land og støttet forbudet, ville det hatt stor verdi. Foreløpig har den nye regjeringen ikke villet gå så langt, men de har forpliktet seg til å bidra til å synliggjøre de humanitære konsekvensene av atomvåpen og at Norge vil jobbe for kjernefysisk nedrustning. Regjeringen vil delta som observatører på møtene i FN, og som Nato-land har det helt klart en viktig signaleffekt.

Men dessverre er vi i dag lenger unna et forbud enn for bare noen få år siden, og det er fare for økt opprustning. Putins rasling med atomvåpen kan føre til at flere land ønsker atomvåpen som avskrekkende våpen. Jeg vil derfor avslutningsvis sitere Antonio Guterres som 1. august sa at «verden er bare en liten feilberegning unna kjernefysisk utslettelse».

Det er viktig å reise den offentlige debatten om atomvåpentrusselen, og hva bruken av dette masseødeleggelsesvåpenet vil bety for massedød og for miljøødeleggelser. Her har vi alle et ansvar. Selv om det er en krevende situasjon i verden nå, er jeg likevel optimist. Jeg tror det er mulig å fjerne atomvåpen fra verden om vi står sammen.

Vi har en stor jobb å gjøre, men endring er mulig. Min gode kollega Matsui Kazumi ordføreren i Hiroshima, presiserer at krigen i Ukraina aktualiserer kampen mot atomvåpen med disse ordene: «Vi har ingen tid å miste».

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer