LEDER

Stortingets sklitakling

Norges institusjon for menneskerettigheter målbærer upopulære budskap i klimapolitikken. Nå kommer straffen fra Stortinget i form av misvisende, grov og bøllete kritikk.

UNDERGRAVER AUTORITET: Kontroll- og konstitusjonskomiteen refser Norges institusjon for menneskerettigheter, i et forsøk på å undergrave institusjonens autoritet, skriver Dagbladet på lederplass. Foto: Torstein Bøe / NTB
UNDERGRAVER AUTORITET: Kontroll- og konstitusjonskomiteen refser Norges institusjon for menneskerettigheter, i et forsøk på å undergrave institusjonens autoritet, skriver Dagbladet på lederplass. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble opprettet i 2015. Norge hadde fått kritikk for å mangle en tilstrekkelig uavhengig autoritet for å sikre menneskerettighetene. NIM var et svar på dette.

Nå virker det som Stortingsflertallet har fått store problemer med denne institusjonen – og forsøker å undergrave dens autoritet.

NIMs rolle er å gi juridiske vurderinger og innspill til Stortinget og øvrige myndigheter. Klimaendringene er ifølge FN en av de største truslene mot menneskerettighetene, altså i kjernen av NIMs mandat. Dermed er NIM i en posisjon hvor de blant annet skal påpeke hvilke konsekvenser lovene kan ha for klimapolitikken, og andre områder som gir klimakonsekvenser – som oljepolitikken.

AVBRUTT: En klimademonstrasjon avbrøt Stortingets spørretime onsdag 18. mai Vis mer

Som et av sine første profilerte bidrag i offentligheten, skrev NIM et omfattende innlegg i det såkalte klimasøksmålet. Staten var saksøkt for å ha åpnet Barentshavet sørøst for leting etter olje- og gass, og NIMs vurdering støttet saksøkerne. Høyesterett kom til en annen konklusjon, men dommen ga NIM rett på en rekke avgjørende, prinsipielle punkter. Høyesterett slo blant annet utvetydig fast at klimaspørsmål var omfattet av Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen – og at staten har plikt til å avstå fra miljøinngrep i strid med paragrafen. Staten kan for eksempel ha plikt til å nekte ny olje- og gassutbygging av hensyn til klima. I tillegg forutsatte Høyesterett at utslippene forbrenning av olje og gass fører til, er del av utredninger og beslutningsgrunnlag før ny utbygging vedtas.

Dette har allerede gitt seg utslag i praktisk politikk, langt på vei i tråd med NIMs vurderinger. NIM slo nemlig fast i en utredning i mars at dommen i Høyesterett innebærer at Olje- og energidepartementet (OED) må offentliggjøre vurderinger av konsekvenser av utslipp fra forbrenning av olje og gass, noe OED nå et stykke på vei har fulgt opp.

Denne typen innspill fra NIM faller tydeligvis mange på Stortinget tungt for brystet. Denne uka skulle kontroll- og konstitusjonskomiteen nærmest rutinemessig godkjenne årsrapporten fra NIM. Slik gikk det ikke. I årsrapporten er ikke høyesterettssaken tema, men NIM anbefaler Stortinget å be regjeringen utrede å ta inn 1,5-gradersmålet i klimaloven for å sikre rettighetsvernet til yngre generasjoner. Norge har i en rekke ulike internasjonale sammenhenger forpliktet seg til 1,5-gradersmålet. I en flertallsmerknad regelrett refser Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp NIM. I en sklitakling av en formulering skriver de at forslaget og begrunnelsen «savner demokratisk oppslutning og er uten dekning i norsk rettstradisjon».

I en nyhetssak i Aftenposten følger komitéleder Peter Frølich opp med å kalle NIMs opptreden i klimasøksmålet «aktivistisk». Det er en urimelig og manipulerende beskrivelse. NIM har gjort jobben sin ved å komme med innspill i en sak som er høyst relevant for deres ansvarsområde. Frølich siteres også på at «vi er, i likhet med Høyesterett, helt uenige i NIMs tolkning av Grunnloven». Det gir ingen mening. Høyesterett støttet som nevnt tvert imot mange av de avgjørende forutsetningene om Grunnlovens mulige betydning for klimapolitikken.

Frølich sier han ikke vil ha en «amerikanisering», hvor politikken utformes i domstolene. Det er å snu saken på hodet. NIMs rolle er å minne om hva Stortinget og norske myndigheter selv har vedtatt og forpliktet seg til, og påpeke hvilke konsekvenser det vil kunne få. Det er dessuten påfallende at Stortinget ikke skriker opp når Høyesterett tar grep og avkriminaliserer bruk og besittelse av brukerdoser for rusavhengige, i tråd med lovgivers signaler, til tross for at lovene ennå ikke er vedtatt. Forskjellsbehandlingen viser at angrepet på NIM er selektivt og prinsippløst.

Det er grunn til å tro at flertallsmerknaden mot NIM i realiteten dreier seg om dette: De fire partiene føler seg truet av NIMs påpekninger av klimaforpliktelser i lovverket, og ønsker å undergrave budbringeren som målbærer dette ubeleilige faktum. Å stemple NIMs helt selvsagte rett og plikt til å spille inn menneskerettslig relevante juridiske vurderinger som «uten demokratisk forankring og utenfor norsk rettstradisjon» er misvisende, grovt og bøllete.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer