DEBATT

Rettsvesenet i Polen:

Støtter reaksjonære krefter

Det er oppsiktsvekkende at den norske dommerstanden støtter de reaksjonære kreftene i Polen, istedenfor å rekke hånden til de mange ærlige hardtarbeidende dommere og jurister som ønsker reformer.

VALGLØFTE: Å reformere rettssystemet var et valgløfte fra PiS (Partiet for Lov og Rettferdighet). Dette ønsket i 2017 hele 81 prosent av polakkene, uansett partitilhørighet, skriver kronikkforfatteren. Foto fra en støttedemonstrasjon for PiS i Warszawa: Wojtek Radwanski / AFP / NTB
VALGLØFTE: Å reformere rettssystemet var et valgløfte fra PiS (Partiet for Lov og Rettferdighet). Dette ønsket i 2017 hele 81 prosent av polakkene, uansett partitilhørighet, skriver kronikkforfatteren. Foto fra en støttedemonstrasjon for PiS i Warszawa: Wojtek Radwanski / AFP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

21. september publiserte Dagbladet en artikkel om angivelig «demontering» av rettsstaten i Polen i beste ekkokammer-stil, der man refererer til andre lignende artikler som ukritisk gjengir opposisjonens framstilling av situasjonen i Polen.

Motdebattanter slippes som regel ikke til. Denne gangen støtter forfatterne seg utilslørt på et brev fra ICJ-Norge (Den Internasjonale Juristkommisjonen) der Terje Einarsen og Malgorzata Cyndecka viser seg å være styreleder og fagutvalgsleder i nettopp ICJ-Norge.

INVADERT: Villsvin er over alt i Roma. Video: Kameraone Vis mer

«PiS-regimet», som forfatterne kaller den demokratisk valgte regjeringen, sørget for sosiale og økonomiske reformer som forbedret levekårene til vanlige folk. Opposisjonspartiet PO (Borgerplattformen), som hadde makta i åtte år, skyr tilsynelatende ingen midler og følger rådene til Janusz Palikot som skrev åpenlyst at opposisjonen må lyve for å vinne. Med sine kontakter i utlandet klarer de å overbevise naive venner.

Under PO levde hvert tredje barn under fattigdomsgrensen, arbeidsledigheten var skyhøy, korrupsjon florerte og den såkalte moms-mafiaen tømte statskassa for svimlende 220 milliarder polske zloty (PLN) mens utrenskning i media sørget for at kritiske røster ble kneblet. Rettsapparatet var oppfattet som korrupt, ineffektivt og tronet høyt på mistillitstatistikkene.

Andrzej Rzepliński, jusprofessor, sekretær i Helsingforskomiteen og president av Grunnlovsdomstolen fra 2010 til 2016, uttalte i 2004 i Gazeta Wyborcza nr.31: «Mediene rapporterer om en rekke korrupsjonsskandaler, berusede dommere i rettsbygninger, fyllekjøringsdommere og dommere, gjerningsmenn til vanlige forbrytelser. Når det gjelder noen av disse skandalene, er de hittil korrigerende mekanismene hjelpeløse i forhold til systemets styrke. Store internasjonale institusjoner, inkludert EU og Verdensbanken, er svært kritiske til polske domstoler».

Et av valgløftene til PiS var å reformere rettssystemet. Dette ønsket i 2017 hele 81 prosent av polakkene, uansett partitilhørighet.

Det polske rettsvesenet er den siste skansen fra kommunisttiden der dommerne som tjente det kommunistiske regimet, og som dømte opposisjonelle under Jaruzelski-juntaen, fortsetter helt opp i Høyesterett. Til sammenlikning ble over 70 prosent av DDR-dommere i Tyskland avskjediget - i Polen ingen.

At dommere i Polen nominerte seg selv, og var unntatt enhver form for kontroll, er et enestående fenomen og har ingenting med tredeling av makt å gjøre. Som Rzepliński diagnostiserte, med rette, var KRS (Innstillingsrådet for dommere) «en slags statlig fagforening som ivaretar interesser som tjener det polske rettsvesenet dårlig». I dag er Rzepliński av ukjente grunner en aktiv støttespiller for opposisjon.

Reformene er ment å gjenopprette tillit og maktfordeling. De baserer seg på de samme mekanismene som fungerer i de fleste andre europeiske land. Loddtrekning ved tildeling av saker og Disiplinærkammer er ytterligere virkemidler. De ble møtt med sterk motstand fra en del innflytelsesrike dommere som klaget til EU.

Tenk om norske politikere eller dommere valfartet til utenlandske institusjoner og tryglet om å straffe Norge økonomisk?

Polens konflikt med EU handler mer om EUs doble standarder enn om «europeiske verdier». Påstanden om et rettsvesen som er «politisk styrt på alle nivåer», er uten dekning. Dessverre lider rettsvesenet av partisk dømming. Det har blant annet vist seg å være nesten umulig å dømme kriminelle medlemmer fra opposisjonen.

Einarsen og Cyndecka kommer med udokumenterte påstander om «massiv korrupsjon og misbruk av midler i justisdepartementet» med link til en artikkel på engelsk. Og her begynner det å bli interessant. Oversettelsen er nemlig en noe «piffet opp» versjon av en opprinnelig polsk artikkel.

Fra rapporten til riksrevisjonen kommer det ikke et eneste bevis på korrupsjon, noe som utvilsomt måtte ha resultert i en politianmeldelse. Der fremkommer ikke engang ordet «korrupsjon», men «mekanismer som kan generere korrupsjon». Cyndecka burde kanskje ha sporet opp denne forskjellen.

«Disiplinærkammeret forfølger anstendige polske dommere» påstår også forfatterne. Fakta per 4. august i år: Siden opprettelsen av disiplinærkammeret ble det gjort 104 vedtak om å frata immunitet. Av disse gjaldt 42 saker dommere, og i 18 saker kunne de holdes strafferettslig ansvarlig for minst én forbudt handling. Flertallet av saker dreier seg om kjøring under alkoholpåvirkning, men også noen mer alvorlige forbrytelser.

Det er oppsiktsvekkende at den norske dommerstanden støtter de reaksjonære kreftene istedenfor å rekke hånden til de mange ærlige hardtarbeidende dommere og jurister som ønsker reformer, men som ikke opptrer like høylytt.

At regjeringen prøver å overta TVN, «den siste uavhengige TV-stasjonen», er en absurd påstand i dobbel forstand. Media-eierskap i Polen er spesielt: Over 80 prosent eies av utenlandske interesser. Dette kunne ikke ha skjedd i andre land der lovgiving hindrer en slik eierstruktur, men Polens upresise reguleringer gjorde det mulig å omgå loven. Slik at TVN som eies av Discovery-giganten, eies egentlig på papiret av et firma registrert ved lufthavnen Schiphol i Amsterdam med ingen ansatte.

Den venstreorienterte journalisten Rafal Woś skrev at saken ikke handler spesifikt om TVN, men om respekt for loven. Lovforslaget blir mest sannsynlig ikke vedtatt for å ikke irritere mektige USA.

Og, ingen fare. Her er dagens nyhet: TVN har nettopp fått forlenget konsesjon.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer