I en gripende tale under fredsprisutdelingen i Oslo rådhus lørdag, tok Oleksandra Matvijtsjuk igjen til orde for å opprette en folkerettslig spesialtribunal for den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Representanten for Senteret for sivile rettigheter, har også skrevet under på en direkte henstilling til utenriksminister Anniken Huitfeldt. I et felles brev ber fredsprisvinnerne, Helsingforskomiteen og ICJ Norge (den internasjonale juristkommisjonen) regjeringen støtte en slik spesialtribunal. Huitfeldt har ennå ikke svart, men har tidligere vært negativ, senest i et svar i Stortinget i slutten av august. Hun er på linje med vetomaktene i FN og ikke minst USA.
Svakere stilt enn før pandemien
Men de siste par ukene, har forslaget likevel fått et overraskende internasjonalt gjennombrudd. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har foreslått å opprette en FN-støttet spesialdomstol som skal etterforske og rettsforfølge Russlands angrepskrig mot Ukraina. Hun forsikret selvfølgelig at EU fortsatt støtter den pågående etterforskningen ved den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC), men sa at EU samtidig ville arbeide for å samle støtte til en spesialtribunal. Dagen etter fulgte Frankrike opp med en egen og lignende uttalelse. Det er et viktig signal siden Frankrike ikke har tiltrådt straffebudet mot angrepskrig i ICC. Da har snøballen begynt å rulle.
I helgen, etter fredsprisutdelingen, var tidligere utenriksminister Ine Eriksen (H) også positiv til å diskutere en spesialtribunal.
Helt siden Russlands angrep mot Ukraina i februar, har internasjonale eksperter på folkerett og menneskerettigheter diskutert hvordan rettssamfunnet skal kunne holde Vladimir Putin og det russiske lederskapet ansvarlig for krigsforbrytelser. Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) har tross navnet og formålet, visse åpenbare svakheter, ikke minst når det gjelder å tiltale en statsleder for aggresjonsforbrytelser.
Derfor har både Ukraina og jurister foreslått å opprette en spesialtribunal etter mønster av Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig, hvor ledende nazister ble dømt for aggresjonsforbrytelser. Lenge ble pådriverne møtt med en kald skulder fra sittende regjeringer. Det er selvfølgelig en grunn til at militære stormakter ikke vil inn i det minefeltet og utsette seg selv for anklager.
Bare de seinere åra har to representantforslag om å anerkjenne forbudet mot angrepskrig blitt nedstemt i Stortinget. Begrunnelsen har vært at det er en dypt splittende sak i ICC, eller for å si det på en annen måte, Norges viktigste allierte, USA, og de andre vetomaktene i Sikkerhetsrådet er sterkt imot å bli stilt til ansvar i en internasjonal domstol.
En løsning ville nettopp være å opprette en spesialtribunal for å håndtere en angrepskrig som stadig omtales som den verste siden andre verdenskrig. Målet er å stille toppene til ansvar, slik det skjedde i Nürnberg etter krigen. Mens både ICC og flere andre organisasjoner fra første stund har etterforsket og kartlagt grusomme overgrep mot sivilbefolkningen i Ukraina, har det vist seg vanskelig å straffeforfølge ledere som gir ordren. Selv om russiske soldater også må svare for krigsforbrytelser, er det andre som bør stilles til ansvar for planleggingen, utløsningen og gjennomføringen av angrepskrigen.
Den kjente fransk-britiske forfatteren, Philippe Sands, som også er en av verdens fremste menneskerettsjurister, var blant de første som foreslo en Nürnberg-prosess. Han mente Haag-domstolen med sine svake statutter og skjøre støtte aldri ville klare å stille Putin eller noen av de øverste til ansvar. Merittlista så langt tyder på at han har grunn til å være skeptisk.
Philippe Sands har hele veien vært optimistisk: «Ingen trodde vi kunne få dømt nazistene heller.»
I begynnelsen fikk han og støttespillerne mye oppmerksomhet, men liten politisk støtte. Nå virker det som det endelig har løsnet med støtten fra EU og flere europeiske land på egen kjøl. Det er likevel viktig for en spesialdomstols legitimitet at den har bred internasjonal støtte, ikke minst gjennom FN.
Nabolandet Norge har til nå vært avvisende. Det er nesten vanskelig å forstå. Alternativet er at det russiske lederskapet går fri og oppgjøret uteblir etter det verste angrepet på europeisk jord siden andre verdenskrig. Som Matvijtsjuk sa i sin tale om den mangelfulle reaksjonen på annekteringen av Krim: «Russland har trodd de kan gjøre hva de vil.»
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
