LEDER

Dagbladet mener:

Straffes for å vokse

En liten kommune på Vestlandet viser et grunnleggende problem med norsk distriktspolitikk. Nå er det på tide med en opprydning.

VOKSER FOR MYE: Fitjar kommune i Vestland kan miste millioner av kroner for å vokse for mye. Foto: NTB
VOKSER FOR MYE: Fitjar kommune i Vestland kan miste millioner av kroner for å vokse for mye. Foto: NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Over et fjell, gjennom en tunnel, over ei bru, ja der finner du Fitjar kommune og et godt eksempel på mislykket distriktspolitikk.

Ikke fordi Fitjar har gjort noe galt. Tvert imot. Der øker folketallet, og det er jo enhver distriktskommunes våte drøm. For Fitjar skaper det likevel mye trøbbel. Gjennom å ta imot ukrainske flyktninger og få opp fødselsraten i kommunen, vokser den nå seg plutselig for stor til å motta et småkommunetillegg på mange millioner av kroner i året.

Ordføreren i kommunen har gjennom hele denne høsten håpet at kommunen ikke skal bikke 3205 innbyggere, som er den magiske grensen for å motta tillegget. Hvis Fitjar kommer over det innbyggertallet vil den miste 7,5 millioner kroner som staten har betalt bare for at Fitjar er en småkommune.

Store deler av Distrikts-Norge er preget av fraflytning og lave fødselstall. Da kan vi ikke ha et system som i praksis straffer de som klarer å vokse.

Det sier noe om mangelen på logikk i måte vi finansierer kommunene våre på. En finansiering av kommunene som gjør det lønnsomt å være små og sårbare, og som på mange måter straffer de som velger å slå seg sammen, gir liten mening.

Norge har 356 kommuner i dag. Halvparten av dem har under 5000 innbyggere, og hele 120 av dem har under 3000 innbyggere.

Norges minste kommune, Utsira, må med sine drøyt 200 innbyggere håndtere akkurat de samme lovpålagte oppgavene som Bergen med sine snart 300 000 innbyggere skal.

Det er en ordning som ikke fungerer spesielt godt.

Én ting er det at mange kommuner ikke er i stand til å løse dagens oppgaver godt nok – en annen er det at så mange små kommuner er et hinder for at mer makt kan flyttes fra staten og ned til et lavere folkevalgt nivå.

Avgjørelser tas best av dem som har skoen på. Statlige «one size fits all»-løsninger er ikke alltid til det beste.

Denne våren har regjeringen og et flertall på Stortinget bestemt at en rekke fylker og kommuner skal oppløses. I ei tid hvor økonomien er under sterkt press skal hundrevis av millioner kroner brukes på å splitte kommuner og fylker. Det er ingen god prioritering.

Det kan være store penger spart i større og sterkere kommuner. Målet må uansett være at de skal kunne levere bedre tjenester til innbyggerne sine.

Vi bør ikke betale kommuner bare for å være små, men for å levere best mulig for folk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer