Det var temmelig oppsiktsvekkende tall som gikk fram av en tilleggsundersøkelse til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHot), som ble publisert forrige uke: 33,9 av dagens studentmasse skal være rammet av en psykisk lidelse nå. Enda verre: 57,3 prosent av de kvinnelige respondentene oppfyller diagnosekriteriene for en psykisk lidelse det siste året. Tallet for mannlige studenter er 42,5 prosent.
Dette er oppsiktsvekkende høye tall og forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) gjør lurt i å ta dem på alvor. Det har hun også sagt hun skal gjøre.
Historiene om det glade studentliv blir færre og færre og de begynner dessuten å bli gamle. Det har mange årsaker. En av dem handler om studiefinansiering. Det er nå vanskeligere for studenter ved universitets- og høyskoler å finansiere studiene uten å ha arbeid ved siden av. «Studenter i dag bruker mindre og mindre tid på studiene - og stadig mer tid på jobb», hevder leder av Norsk studentunion Oline Sæther overfor NRK. Uttalelsen kom som svar på Lånekassens undersøkelse som viser at nesten ni av ti studenter har arbeid ved siden av heltidsstudier.
Det er ikke nødvendigvis noe galt i at studenter har en fot i arbeidslivet, men dette tallet er veldig høyt og en invitasjon inn i tidsklemma. Stressymptomer og depresjoner kan igjen bli følgene av dette. SHoT-undersøkelsen har tidligere også vist at 12,9 prosent av studentene har ruslidelser, også dette et veldig høyt tall.
Prestasjonsjaget er dessuten blitt større etter at den såkalte kvalitetsreformen i 2004 presset studentene inn i et felles, strømlinjeformet løp. Og jaget begynner flere år før dette. Det er trange nåløyer for å komme inn på de mest populære studiene.
Hvis myndighetene virkelig skal ta dette på alvor, må slike faktorer ettergås. Det samme må helsetilbudet til studentene.
Vi må likevel være kritiske til undersøkelser med så høye tall. Et spørreskjema av denne karakter er nemlig en altfor enkel måte å diagnostisere rundt halvparten av landets studenter på. Den mangler også totalt nyanser. Professor i psykiatri Sigmund Karterud skriver i et debattinnlegg i Aftenposten at det her foregår en sykeliggjøring på svært tynt grunnlag. Andre peker på at hva studenter svarer på i en spørreundersøkelse på er noe helt annet enn et medisinsk diagnostiseringsløp, mens Karterud konkluderer med at «kriteriene som definerer psykiske lidelser, er ute av takt med tidsånden i Skandinavia».
Dette er gode poenger. Problemene er udiskutable, men omfanget av dem kan og må diskuteres. Den diskusjonen er også en del av det å ta problemstillingen på alvor.
