Foran landsmøtestart torsdag strutter Arbeiderpartiet av selvtillit. Målingene peker i riktig retning, selv om oppslutningen fortsatt er beskjeden.

Skåret i gleden er en ilter debatt om rusreformen. Den skaper sterkt engasjement, går på tvers i partiet, på tvers i den rødgrønne blokken - og gir god politisk ammunisjon for de borgerlige partiene. Denne høyspente konflikten er et forvarsel om hva som kan vente Ap dersom de kommer i regjering etter valget. Den er et signal om at partiet kan være i ferd med å manøvrere seg inn i en svært sårbar posisjon.

Arbeiderpartiet presser seg opp mot Senterpartiet, og graver seg ned i en skyttergrav med de borgerlige partiene på den ene siden - og venstresidepartier på den andre. Det kan bli en utmattende tofrontskrig for Ap.

Det er verdt å merke seg at den mest høylytte motstanderen av rusreform i Arbeiderpartiet, fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag, er samme mann som også har frontet muligheten for at Ap bare bør samarbeide med Senterpartiet etter valget.

Rådgiveren til Ap-nestleder Bjørnar Skjæran har denne uka kastet seg ut i krangler om rusreform med Venstres Sveinung Rotevatn i sosiale medier. Det virker som denne rådgiveren, og flere andre likesinnede i Ap, nå forsøker å framstille reformen som et slags fiendtlig prosjekt fra liberalerne i Venstre. I dette skjemaet blir reformtilhengerne i Ap en slags indre fiender, for ingenting forener Ap-folk mer enn forakten overfor fagforeningsmotstanderne i Venstre.