KOMMENTARER

Arbeiderpartiets landsmøte:

Styrer mot krig på to fronter

Striden om rusreformen i Arbeiderpartiet er et frampek. Limer partiet seg opp mot Senterpartiet og skyver SV unna, styrer Ap mot en utmattende tofrontskrig etter valget.

AVGJØR RUSREFORMEN: Jonas Gahr Støre (Ap) skal tale under landsmøtets åpnings torsdag formiddag. Lørdag skal partiet stemme over partiets ruspolitikk, og dermed i praksis avgjøre rusreformens skjebne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
AVGJØR RUSREFORMEN: Jonas Gahr Støre (Ap) skal tale under landsmøtets åpnings torsdag formiddag. Lørdag skal partiet stemme over partiets ruspolitikk, og dermed i praksis avgjøre rusreformens skjebne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Foran landsmøtestart torsdag strutter Arbeiderpartiet av selvtillit. Målingene peker i riktig retning, selv om oppslutningen fortsatt er beskjeden.

Skåret i gleden er en ilter debatt om rusreformen. Den skaper sterkt engasjement, går på tvers i partiet, på tvers i den rødgrønne blokken - og gir god politisk ammunisjon for de borgerlige partiene. Denne høyspente konflikten er et forvarsel om hva som kan vente Ap dersom de kommer i regjering etter valget. Den er et signal om at partiet kan være i ferd med å manøvrere seg inn i en svært sårbar posisjon.

Arbeiderpartiet presser seg opp mot Senterpartiet, og graver seg ned i en skyttergrav med de borgerlige partiene på den ene siden - og venstresidepartier på den andre. Det kan bli en utmattende tofrontskrig for Ap.

MÅ GJENREISE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en ganske tom og død by. Det meste er nedstengt. De mener landet ikke bare trenger gjenåpning, men gjenreising av et tryggere og grønnere arbeidsliv. Video: Kirsten Karlsen / Lars Eivind Bones Vis mer

Det er verdt å merke seg at den mest høylytte motstanderen av rusreform i Arbeiderpartiet, fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag, er samme mann som også har frontet muligheten for at Ap bare bør samarbeide med Senterpartiet etter valget.

Rådgiveren til Ap-nestleder Bjørnar Skjæran har denne uka kastet seg ut i krangler om rusreform med Venstres Sveinung Rotevatn i sosiale medier. Det virker som denne rådgiveren, og flere andre likesinnede i Ap, nå forsøker å framstille reformen som et slags fiendtlig prosjekt fra liberalerne i Venstre. I dette skjemaet blir reformtilhengerne i Ap en slags indre fiender, for ingenting forener Ap-folk mer enn forakten overfor fagforeningsmotstanderne i Venstre.

Bjørnar Skjæran selv markerte seg kraftig i en kronikk etter landsmøtet til MDG, hvor han med svært bred pensel smørte ut kritikk mot miljøpartiet. I samme kronikk formulerte han en erklæring som er blitt oversett. Dersom det blir flertall for et nytt styre etter valget, er to ting klart, ifølge Skjæran: Det blir en regjering uten Rødt og MDG, men en regjering med Ap og Sp.

Hvor ble det av SV? Det er neppe plasshensyn som forklarer hvorfor Lysbakken & co ikke var nevnt i Skjærans framtidsplaner.

ERNA-REFS: Jonas Gahr Støre mener regjeringen tar utfordringene i den seriøse delen av bilvaskbransjen på alvor. Reporter: Lars Martin Gimse / Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Det danner seg et mønster. Klimapolitikken til Arbeiderpartiet har stor plass i partiprogrammet, det er saken over alle saker, selve omdreiningspunktet for alle andre politikkområder. En ganske radikal tilnærming. Men i kommunikasjonen luftes det sterk avstand til den samme holdningen, med Skjærans kronikk som ferskt eksempel. Det får en til å lure på hva slags Ap man egentlig får hvis man stemmer på partiet til høsten.

Denne uka skjedde det noe rart i Stortinget som illustrerer markeringsbehovet. Arbeiderpartiet slang seg med og stemte mot en kjøttavgift. Initiativet kom fra Frp, og flere partier slang seg på.

Det merkelige er bare at regjeringen ikke har foreslått noen slik avgift.

Den samme forvirrede tendensen viser Ap i ruspolitikken. I partiprogrammet har det lenge vært svært ambisiøse toner fra Ap om å flytte samfunnets håndtering av rusavhengige fra straff til behandling. I en innstilling fra helse og omsorgskomiteen i 2018 går Ap hele veien. Sammen med Høyre, Venstre og SV gikk de inn for at de ønsker «å overføre ansvaret av samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten».

Det kan knapt sies klarere. Da denne avisa på lederplass høsten 2018 uttrykte frykt for at rusreformen kunne strande dersom KrF skiftet side og gikk i regjering med Ap, fikk vi et kontant svar fra Ap's Tellef Inge Mørland i helsekomiteen: «Ap ønsker rusreform», inkludert det retoriske spørsmålet: «Hvor har Dagbladet vært de siste årene?» Dette var flere måneder etter at rusreformutvalget var satt ned, med mandat som klart pekte mot avkriminalisering av små mengder narkotika til eget bruk.

Når saken nå faktisk skal avgjøres, er det dermed snakk om et retningsvalg for Arbeiderpartiet. Enten slår de seg sammen med Sp's motstand med argumentasjon av typen «det er er høl i huet», og ønske om å starte helt på nytt med rusreform etter valget. Støre er på glid. Men dette har SV allerede kontant avvist. SV blir ikke med på noen «ny start», rett og slett fordi de ikke tror på den.

Dette er risikabel linje for Ap. SV vil ikke være med i en rødgrønn regjering for enhver pris. SV vil kreve betydelige gjennomslag i klimapolitikken. Partiet setter ned grensestolper andre steder også, som i ruspolitikken. Hvis Sp-vennene i Ap seirer på alle fronter, kan Ap i realiteten ende opp med bare én venn på Stortinget: Vedum.

Avstemningen om rusreformen lørdag under Ap's landsmøte vil vise om resten av partiet vil være med på denne ferden.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer