KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Sult og den totale krig mot Vesten

Det var noen som i sin villfarelse trodde at mat og sult ikke var et våpen i Putins totale krig mot Vesten. De tok feil.

BRUKER ENDA ET VÅPEN: Vladimir Putin trekker opp av kriger-hjelmen; mat-kortet. Foto: NTB
BRUKER ENDA ET VÅPEN: Vladimir Putin trekker opp av kriger-hjelmen; mat-kortet. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I helga varslet Russland at de sier opp kornavtalen som gjør at Ukraina relativt sikkert kan eksportere sine store ressurser av korn og mais til verden via Svartehavet.

En avtale fra juni gjorde at mer enn ni millioner tonn med ukrainsk korn er blitt fraktet ut. Det har forhindret enda mer gallopperende matpriser i verden, og sikret mat til millioner mennesker i Midtøsten og Afrika.

Men nå er det slutt. Russland vil ikke lenger være med på å garantere sikkerheten til skipene som driver denne livsviktige trafikken.

MASSIVT ANGREP: Russland har lørdag 22. oktober gjennomført en lang rekke luftangrep mot kritisk infrastruktur over hele Ukraina. Reporter: Jesper Nordahl Finsveen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Kornavtalen var et dramatisk og gledelig brudd med den russiske gjennomgående umenneskelige måten å føre krigen i Ukraina på. Etter et tyrkisk initiativ - Tyrkia er et helt avgjørende land i Putins krigs-diplomati - ble avtalen om korn-eksport underteknet i Ankara i juni.

FN presset på med alt de hadde av muskler, og kornavtalen var en veldig etterlengtet triumf for diplomati. Det samme var en annen gledelig og oppsiktsvekkende russisk innrømmelse i denne krigen, tillatelsen til å slippe internasjonale inspektører fra FN-organisasjonen IAEA inn på det russiske-okkuperte atomanlegget i Zaporozjzjya.

Matsikkerhet og atomsikkerhet var et forsøk fra Putin-statens side på å gjøre sin hoser grønne overfor verden, og særlig overfor FN. Dette var i perioden etter at Putin hadde gitt opp å ta hovedstaden Kyiv, og det russiske målet med krigen begrenset seg til å fortsette erobringer øst, og forsvare erobringene sør i Ukraina.

Men før de oppsiktsvekkende ukrainske militære framgangene i nord-øst, i Kharkiv fylke, og sør, i Kherson. Det var i en begrenset periode av krigen da Putin lekte med å kunne ta på seg ei menneskelig maske.

Nå er den av. For godt. Angrepene på gassrørledningene i Østersjøen. De stadige drone-truslene mot norske rørledninger med gass til EU og Storbritannia, viser at energiforsyningen i Europa er et legitimt mål for Putin i krigen mot Vesten. De stadige truslene om bruk av atomvåpen, viser at også det er en tanke den russiske presidenten leker med.

Strategien i Ukraina er systematiske angrep på infrastruktur som strøm, gass og vann. Ukrainarne skal fryses til overgivelse i en vinter der inneklima-flyktninger vil bli et våpen. Ukrainerne skal fryses i hjel, eller ut av landet.

EU skal presses til ettergivelse på grunn av høye energipriser, som vil eksplodere hvis Putin skulle gjøre alvor av sine ikke lenger så godt kamulerte trusler om å angripe gassforsyningen til EU.

Så hvorfor skulle matsikkerhet og sult være hellige kuer for en stadig mer presset Putin? Er det noe denne krigen har vist, så er det at ingen verdens ting er hellig for den russiske presidenten. Bortsett fra muligens ideologisk forrykte, og historisk urealistiske ideer om russisk storhet i vår tid, i Putins, og i noen få andres, hoder.

Kornavtalen har vært utsatt fra dagen den ble underskrevet. Russland har hele tida truet med å skrote den fordi de - feilaktig - har hevdet at det meste av kornet gikk til Europa, i strid med avtalen, og ikke til Midtøsten og Afrika.

Men det betyr ikke nødvendigvis at korn-eksporten fra Ukraina over Svartehavet stanser helt opp. Ukraina, Tyrkia og FN sa mandag at de ville fortsette med frakten av ukrainsk korn, til tross for at Russland trakk seg fra avtalen, og at den skjøre sikkerhetsgarantien som avtalen skulle representere, dermed ikke gjelder lenger. 12 skip fullastet med ukrainsk korn seilte mandag fra ukrainske havner i Svartehavet på vei mot sine markeder.

Avtalen er altså død. Men det er fortsatt et stykke til at Putin virkelig senker skip lastet med mat til noen av verdens mest trengende. Det vil i så fall være enda et av hans mange selvskudd i denne - også for ham - katastrofale krigen. Men er Putin desperat nok er også det å senke båter lastet med ukrainsk korn en legitim krigshandling sett fra Kreml.

Skaden kan likevel allerede være skjedd. For hva skjer med mannskapene på disse båtene? Hva vil de kreve i økt hyre? Og rederne? Hva vil forsikringsselskapene kreve i økte poliser? Hva er prisen for å risikere mannskap og båter?

Og skaden kan allerede være skjedd også på en annen måte. For med skroting av avtalen, i hvilken grad vil ukrainske bønder stole på at jordene de skal så til våren får en avling som kan selges? Og er det i det hele tatt mulig å få penger for mat som kan komme til å råtne på rot eller i siloer?

Mat, sult, og enda mer usikkerhet, er det siste våpenet Putin så langt har tatt i bruk i sin krig i Ukraina.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer