DEBATT

Offentlig velferd

Superbløff om superprofitt

I Norge har vi ikke god nok oversikt over pengestrømmene i offentlig finansiert velferd. Det er en av de skremmende, men ikke overraskende, konklusjonene til utvalget som leverte sin rapport i forrige uke.

VELFERDSTJENESTER: Forkledd som «valgfrihet» og «mangfold» overtar styrtrike eiere, storkapital og utenlandske konsern. Fra 2010 til 2018 har de kommersielle barnehagene vokst med 34 prosent, mens de ideelle har rast kraftig, skriver innsenderen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
VELFERDSTJENESTER: Forkledd som «valgfrihet» og «mangfold» overtar styrtrike eiere, storkapital og utenlandske konsern. Fra 2010 til 2018 har de kommersielle barnehagene vokst med 34 prosent, mens de ideelle har rast kraftig, skriver innsenderen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Audun Lysbakken
Audun Lysbakken Vis mer

I skyggen av at regjeringen og Frp ble enige om å gi folket billig snus og sjokolade, la det såkalte velferdstjenesteutvalget fram sin omfattende rapport. Den viser hvordan velferdsprofitører får sugerøret stadig lenger ned i statskassa.

Bakgrunnen for rapporten er SVs forslag om å granske pengestrømmen i private selskaper som selger velferdstjenester. SV har foreslått dette flere ganger, men det har blitt nedstemt. I 2017 snudde omsider høyresiden, blant annet etter avsløringer om at millioner av kroner strømmet ut av barnevernet og ned i lommene til noen få aktører, og havnet i skatteparadis. Dermed ble regjeringen pålagt å sette ned utvalget som denne uka leverte sin rapport.

Underveis har regjeringen vannet ut mandatet og blandet seg inn i utvalgets arbeid. Og når utvalget la fram sin rapport, forsøkte næringsminister Nybø seg på en klar villedning av hva som var konklusjonen, ved å påstå at utvalget ikke hadde funnet «superprofitt» i sektoren. Noe flere av medlemmene i utvalget har reagert på.

For rapporten beskriver en virkelighet i velferdssektoren som er rystende. Internasjonale storkonsern og oppkjøpsfond tar stadig større plass. Velferdstjenesteutvalgets konklusjoner bør vekke kraftig bekymring for dem som er ansvarlige for pengebruken i velferdstjenestene.

Over en milliard kroner av fellesskapets pengekasse trekkes rett ut av tjenester for barn og eldre, og over i lommene til rike eiere og internasjonal storkapital.

Fra 2010 til 2018 har de kommersielle barnehagene vokst med 34 prosent, samtidig som de ideelle har rast kraftig. Det står svart på hvitt at den høye lønnsomheten i kommersielle barnehager kommer av unødvendig høye tilskudd til private barnehager, fra kommunekassene. Samtidig kjemper kommunene med nebb og klør for å unngå velferdskutt i sykehjem og skoler som følge av en hardt presset kommuneøkonomi.

I barnevernet er fem av 17 utenlandske aktører såkalt private Equity-fond, hvorav flere er registrert i lavskattland. Blant de private leverandørene på barnevern har de utenlandske konsernene økt sin andel av driftsinntektene fra 23 prosent til 60 prosent mellom 2010 og 018. Også innenfor helse og eldreomsorg har utenlandske konsern økt drastisk de siste åra. Fra 12 til 39 prosent, internt blant de private. Samtidig har de ideelle også her gått kraftig ned.

At private Equity-fond i økende grad investerer i norske velferdsforetak, viser at lønnsomheten er høy og at det i dag er altfor gunstig for utenlandske storkonsern å drive business i det norske barnevernet. De investerer ikke fordi de kan tilby nye og spennende tanker om barnevern, de er ute etter høy inntjening og lav risiko. Regningen går til vanlige folk som betaler skatt.

Som om ikke dette var nok, er dette bare de tallene som utvalget klarte å finne. En av utvalgets viktigste konklusjoner er nemlig at de manglet tall og at det må lages et system som gjør det enklere å gjennomføre kartlegging og analyser av private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester.

Konsekvensene av bruk av kommersielle i velferden har dessverre ikke vært tema. Det har heller ikke konsekvensene av markedsrettingen av velferden for rettssikkerheten til sårbare grupper eller velferdsstatens oppslutning blant folk når store penger forsvinner ut fra fellesskapet.

En annen konklusjon utvalget gjorde er derfor, stikk i strid med hva Nybø hevder, at: «vi ikke kan utelukke at det realiseres meravkastning utover normalavkastning (superprofitt) hos aktører i de ulike velferdssektorene», og at økt innslag av «private equity»-fond indikerer at det er lønnsomt å investere i offentlig finansierte velferdstjenester.

I årevis har vi hørt Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande forsvare profitt i velferden ved å skyve Frelsesarmeen og «kvinnelige gründere» foran seg. Nå avsløres sannheten. De små private aktørene taper stadig terreng. Forkledd som «valgfrihet» og «mangfold» overtar styrtrike eiere, storkapital og utenlandske konsern, mer og mer av velferden vår. Mangfoldet er utrydningstruet hvis dette får fortsette. Og jaget etter profitt vil ramme lønns- arbeids og pensjonsforhold for folk som gjør de utrolig viktige jobbene i velferdsstaten vår.

Dagbladet har tidligere skrevet flere saker om hvordan de kommunale tilskuddene forsvinner ut i økte lønninger og husleie til de private barnehagene, framfor å komme barna til gode.

En rapport fra 2017 viser at bare én prosent av de private barnehagene hadde hatt økonomiske tilsyn. Det blir ikke enklere å følge opp at pengene som brukes på barnehage, nettopp går til barnehage, dersom det er helt umulig å drive kontroll med de store barnehagekonsernene. Derfor mener SV at det både må være statlige og kommunale tilsyn.

Hvis vi skal skape verdig eldreomsorg, trygt barnevern og gode barnehager må hver krone som er tiltenkt velferd, gå til velferd. Nå vet vi litt mer om konsekvensene av profitt og privatisering enn før. Stikk i strid med regjeringens påstander er det vi har lært sterke argumenter for å sette foten ned. Profitt på grunnleggende velferd må forbys.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer