DEBATT

Budsjettkutt for FHI:

Svakere stilt enn før pandemien

Med regjeringens forslag til statsbudsjett svekkes Folkehelseinstituttets (FHI) forutsetninger.

LABORATORIUM: Bildet viser arbeid med dyrket SARS-COV-2-virus i høysikkerhetslaboratorium på FHI. Foto: FHI
LABORATORIUM: Bildet viser arbeid med dyrket SARS-COV-2-virus i høysikkerhetslaboratorium på FHI. Foto: FHI Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

For å møte kommende smittebølger på riktig måte, trenger vi kunnskap om hvilke koronavirusvarianter som spres i Norge, virusets egenskaper, hvor godt befolkningen er beskyttet - og om tilgjengelige behandlinger fortsatt er effektive.

Med regjeringens forslag til statsbudsjett, svekkes Folkehelseinstituttets (FHI) forutsetninger for denne viktige oppgaven.

Siden starten av covid-19-pandemien har nye virusvarianter utkonkurrert tidligere varianter og ført til stadig nye smittebølger. Høy vaksinedekning og en mildere virusvariant har redusert risikoen for alvorlig sykdom for den enkelte. Omfattende smitte kan likevel føre til et betydelig antall innleggelser og dødsfall.

Vi ser nå et økende mangfold av varianter. Høy immunitet i befolkningen yter press på viruset til å endre seg. Flere varianter utvikler seg samtidig og blir stadig bedre til å omgå immunitet fra tidligere smitte og vaksinasjon.

I tillegg ser vi at dagens antistoffbehandlinger, som gis til covid-19-pasienter med høy risiko for alvorlig sykdom, har svekket eller ingen effekt mot flere av de nye variantene. Konsekvensen er redusert behandlingstilbud og økt fare for behandlingssvikt hos personer innlagt i sykehus.

Aktiv virusovervåking trengs for å vurdere effektivitet av medikamenter, om smitteverntiltak er hensiktsmessig eller om vaksinene bør oppdateres.

Gjennom pandemien har FHI overvåket endringer i viruset. Dette gjøres i samarbeid med sykehuslaboratoriene og utvalgte fastleger ved at de sender prøver til dybdeanalyse ved FHI fra pasienter og personer med luftveissymptomer.

Samlet gir overvåkningen et godt bilde over variantforekomsten i Norge, og sørger for tidlig oppdagelse av nye virusvarianter og vurdering av sprednings- eller sykdomspotensial. Dataene deles internasjonalt som bidrag til global overvåking og kunnskapsgenerering om covid-19.

I tillegg vurderer FHI virusets egenskaper og smitteevne gjennom laboratorieforsøk. Aktuelle nye virusvarianter dyrkes og sjekkes for sin evne til å omgå etablert immunitet. Dette gjøres ved å teste om antistoffer fra personer som har gjennomgått vaksinasjon, smitte eller begge deler, kan blokkere vekst av de ulike virusvariantene.

Når vi ser hvor fort nye varianter introduseres og spres i Norge, og samtidig hvor forskjellig virusutviklingen nå er i ulike land, er det viktig at også Norge fortsatt tar del i den globale overvåkningen av smittesituasjonen.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 kuttes alle ekstra bevilgninger til FHI for overvåkning av pandemien.

På tross av dette skal FHI fremdeles prioritere overvåkning og beredskap slik at man ifølge regjeringens egen strategiplan «raskt skal kunne oppdage en endret smittesituasjon». Kuttene skjer for raskt og mens vi ennå har vesentlige intensiverte overvåkingsoppgaver.

Midler til overvåkning av koronavirus må derfor settes opp mot andre oppgaver ved FHI. Det er likevel ikke til å unngå at kuttene vil, og allerede har, ført til nedtrappet overvåking og beredskap. For å spare penger blir nå færre virusprøver kartlagt, og vi får seinere prøvesvar.

Konsekvensen er at det tar lengre tid å oppdage spredning av en ny virusvariant, og det blir færre ressurser til å ivareta lovpålagte oppgaver og beredskap.

Ved starten av covid-19-pandemien hadde ikke FHI nødvendige infrastruktur for overvåking av koronavirus i Norge. Vi måtte derfor raskt etablere analysemetoder, nasjonale systemer, tekniske løsninger og kompetanse til å følge utviklingen av nye virusvarianter.

Med de foreslåtte kuttene mister FHI svært mange viktige medarbeidere med høyt spesialisert kompetanse som det vil være krevende og dyrt å bygge opp igjen.

I tillegg står viktige overvåkingssystemer og oppgaver i fare for å legges ned, med det resultat at overvåking og beredskap svekkes - ikke bare for covid-19, men også for kommende smittetrusler.

FHI var dårlig rustet for å kunne håndtere en pandemi i januar 2020 pga. tidligere kutt. De nye kuttene vil gjøre FHI svakere stilt enn før pandemien, til tross for nye varige koronaoppgaver framover.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) advarer medlemslandene mot å nedprioritere overvåkning. Selv om risiko for alvorlig sykdom og overbelastning av helsetjenestene nå er mindre, er det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til videre utvikling av pandemien.

Det er ingen garanti for at neste virusvariant gir lavere sykdomsbyrde.

Alt tyder på at covid-19 er kommet for å bli, og at viruset fortsetter å endre seg. Det må derfor sikres ressurser til permanent overvåking av covid-19 på linje med influensaovervåkingen, da også vaksiner mot covid-19 nok må oppdateres jevnlig.

Å sikre kapasitet til overvåking og beredskap vil gjøre Norge bedre forberedt ved neste pandemi. Beredskap koster, men er en forutsetning for å kunne håndtere en krise og den bygges i fredstid.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer