Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Svarte vinder

Det pågår en uforsonlig innvandringsdebatt i Danmark. Konkurransen om å skjerpe innvandringsreglene preger valgkampen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KJÆRE DANSKER.

Aldri har jeg merket så sterke, svarte vinder over de danske slettene som nå, og mens høstløvet virvles rundt, faller hatske og vonde ord om innvandrerne. I dette klimaet kaller statsministeren dere til nyvalg, og som i en dyster dans i novembers mørke, kappes politikerne ryggesløst om deres gunst på innvandrernes bekostning. Mogens Glistrup er tilbake som rasistisk gjenferd, Dansk Folkeparti har erklært krig mot islam og sosialdemokratiets innvandringstalsmann sier at «det handler om at gøre indvandrerne forståeligt, at de fandeme skal begynde at finde deres ægtefæller her». Dette er ikke det Danmark jeg er så glad i.

DEN NORSKE KJÆRLIGHETEN til dere og landet er ekte. Det er godt å komme til Danmark, bort fra fjellene og de snevre dalene, og skulle jeg anbefale mine landsmenn en litt annerledes tur, ville jeg faktisk rådet dem til å reise ut i den danske provinsen i slutten av november og begynnelsen av desember, for da er det noe usigelig vakkert over det nakne og milde landskapet, særlig når formiddagssola smelter nattefrosten over markene. Og så, i den første anelse av skumring, kan vi trekke inn i ei lun kro til en litt sein frokost, et slikt måltid som får oss til å tenke på alt det gode ved Danmark. Men i år bør nordmenn holde seg borte, for det som sies, selv fra de mest kjente politikerne, er verken dejligt eller yndigt. Deres ord er kalde og kyniske. De biter seg fast i jorda som tele. Innvandringsdebatten dere fører har knapt sin like i Europa. Selv her i fjellene må både Dovregubben og trollene forfjamset erkjenne at dere nå går dem en høy gang i det å være seg selv nok.

JEG HAR FORSTÅTT såpass at statsminister Poul Nyrup Rasmussen ville ha dere til nyvalg, fordi vinden er gunstig for ham og regjeringen. Terror og frykt får de fleste av oss til å søke det trygge og sikre. Meningsmålingene ga ham tegn som tydet på at han burde satse nå i november og ikke vente til mars, som var alternativet. Det var stemningen som fikk ham til å henvende seg til dere, intet annet. Tidligere måtte det en politisk krise til før nyvalg ble utskrevet, ikke slik lenger, nå skal gevinsten hentes ut av atmosfæren, men ser dere ikke at vindene over slettene er svarte? At statsministeren og ikke minst hans innenriksminister, Karen Jespersen, har mistet alle sosialdemokratiske hemninger i sin iver etter å stoppe velgerflukten mot høyre? Karen Jespersen er også i Norge kjent som den som ville sende alle kriminelle asylsøkere til ei øde øy.

KAMPEN PÅ DET innvandringspolitiske området har pågått hos dere i flere år. Hele tida har jeg tenkt at den vil løye - roe seg. Der har jeg tatt feil, og aldri har debatten hatt en styrke som i høst. Mogens Glistrup og Fremskrittspartiet har gjenoppstått og går til valg på å hive «alle muhammedanere» ut av Danmark. Partiet kan komme over sperregrensa på to prosent. Rett ved sida ligger Dansk Folkeparti med et arsenal av fremmedfrykt og fremmedforakt til bevarelse av danskheten. Statsministerkandidat Anders Fogh Rasmussen og de borgerlige kan til og med komme til å danne regjering med et slikt parti som grunnlag. I øyeblikket er det et sannsynlig resultat. Poul Nyrup Rasmussen er ikke bedre. Han maner til verbal kamp mot fundamentalisme, men det skjer med en tvetydighet som gjør at jeg blir usikker på hva han mener om den danske danskhetens fundamentalisme? Blant alle store ord om fundamentalismens forbannelser - den er som rotter, mener Nyrup - manes det ikke til kamp mot dansk rasisme. Med vantro ser jeg at deres ledende politikere ikke står steilt mot mørke danske krefter, i stedet konkurrerer de med dem om velgerne. Ser dere ikke at det er forskjell på å kjempe mot og å konkurrere med - at det siste gir legitimitet? I denne konkurransen ligger kanskje en av de viktigste grunnene til støynivået i landet deres.

DET ER EN iakttakelse at etter at Carl I. Hagen la om strategien og blant annet dempet tonen i innvandringsdebatten, er debatten blitt mildere i Norge, mens den i Danmark har akselerert med antall partier som taler til fremmedhatets fremme.

Kjære dansker, er det sånn dere vil stå fram?

Hele Norges coronakart