DEBATT

Norge og NATO

Svekker ikke norsk selvstendighet

Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid (SDCA) som Norge og USA har undertegnet styrker forsvaret av Norge. Dagbladets påstand om det motsatte er dårlig begrunnet.

FORUTSETNING: SDCA-avtalen vi har inngått innebærer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Det har vært en helt grunnleggende forutsetning, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Lise serud / NTB
FORUTSETNING: SDCA-avtalen vi har inngått innebærer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Det har vært en helt grunnleggende forutsetning, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Lise serud / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Avtalen er en modernisering av tidligere avtaler, og legger bedre til rette for amerikansk militær aktivitet i Norge. Inngåelse av avtalen vil ikke automatisk medføre økt amerikansk aktivitet. Avtalen vil bidra til å styrke USAs evne til å forsterke Norge i tilfelle krise eller krig. Det er i vår sikkerhetspolitiske interesse.

Det er ikke riktig, som Dagbladet skriver på lederplass 19. april, at den amerikanske aktiviteten erstatter norsk militær kapasitet.

Regjeringen har, gjennom åtte år og to langtidsplaner, økt norske forsvarsbevilgninger vesentlig, en reell økning på 30 prosent siden 2013.

Vi vil fortsette å satse på forsvaret i årene som kommer. Det er ikke aktuelt å erstatte norske kapasiteter med amerikanske. Det er norske myndigheter som vurderer og godkjenner alliert aktivitet på norsk jord, i norsk luftrom og i norske farvann. Det vil fortsatt gjelde også for amerikansk militær aktivitet under den nye avtalen.

Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte som USA. Kjernen i dette forsvarskonseptet er at allierte øver og trener hos oss jevnlig, og aller helst sammen med norske styrker. På den måten blir sikkerhetsgarantien og forsterkningen troverdig.

Alternativet til forsterkning av Norge i krise og krig ville ha vært permanent alliert tilstedeværelse. Det ville ikke vært i tråd med norske interesser og det ville vært i strid med basepolitikken. Derfor legger vi til rette for at allierte kan forsterke oss hvis det blir nødvendig. Det gjøres gjennom øving, trening, forhåndslagring og investeringer i infrastruktur – sentrale elementer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk gjennom mange tiår.

Vi jobber hele tiden med å videreutvikle, modernisere og oppdatere samarbeidet med våre allierte. Avtalen vi har forhandlet fram bekrefter det nære forholdet og mer enn 70 års godt sikkerhetspolitisk samarbeid mellom Norge og USA i rammen av NATO. Vi har i dag bilaterale avtaler med USA fra 1950-tallet, og en rammeavtale fra 2005 om forhåndslagring og forsterkning. Vi har en NATO statusavtale, og vi har bilaterale avtaler om vertslandsstøtte med Storbritannia, Tyskland og Nederland.

SPØRRETIMEN: Onsdag 24. mars får stortingsrepresentant Bård Hoksrud alle til å le etter denne kommentaren. Vis mer

Avtalen vi nå har inngått innebærer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Det har vært en helt grunnleggende forutsetning for oss for å inngå avtalen. Avtalen slår uttrykkelig fast at norsk basepolitikk gjelder. Det vil ikke bli aktuelt å åpne for baser for utenlandske kampstyrker i Norge i fredstid. Avtalen slår også fast at norsk atom- og anløpspolitikk gjelder.

Avtalen skal behandles av Stortinget på vanlig måte før den kan tre i kraft.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer