LEDER

Svekker norsk selvstendighet

Regjeringen Solberg har i flere år ført en politikk der amerikansk militært nærvær erstatter norsk kapasitet.

Oslo 20210413. 
Statsminister Erna Solberg (H) under en pressekonferanse om koronasituasjonen.
Foto: Torstein Bøe / NTB
Oslo 20210413. Statsminister Erna Solberg (H) under en pressekonferanse om koronasituasjonen. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Regjeringen har inngått en forsvarsavtale med USA som legger til rette for amerikansk tilstedeværelse, øving og trening i Norge. Avtalen åpner for at det opprettes såkalte omforente områder på norske militærbaser. Disse områdene skal brukes i fellesskap av norske, amerikanske og allierte styrker. Fire steder er aktuelle: Flystasjonene på Rygge, Sola og Evenes og sjøforsvarets base i Ramsund. Det ligger i kortene at USA skal foreta betydelige investeringer på disse militære områdene.

ANGREP: Statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad la i april i fjor fram forslag til ny lov for Etterretningstjenesten. Video: NTB Scanpix Vis mer

Avtalen inneholder også et bredt spekter av regler som gjelder den amerikanske aktiviteten: Passfri inn- og utreise, skatte- og avgiftsfritak og amerikansk politimyndighet innenfor basene og i områder tett ved. De amerikanske styrkene vil ha egen strafferettslig jurisdiksjon ved lovbrudd som begås i tilknytning til tjeneste. I det store og hele blir de amerikanske styrkene og sivile medarbeidere et eget samfunn der norske regler og lover ikke gjelder. Dette er vanlig alle land der USA har militæravtaler.

Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen skjer forsvaret av Norge langs tre hovedlinjer: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte. Det er bred politisk enighet om dette grunnlaget. Norges medlemskap i NATO, og USA som nær alliert, har bred oppslutning.

Det er balansen mellom de tre komponentene i forsvaret av Norge som er omstridt. Den nye militæravtalen innebærer en forskyvning der den amerikanske komponenten får større tyngde. Avtalen er uttrykk for at Norge ikke vil satse tilstrekkelig på den nasjonale forsvarsevnen. Dette er ikke nytt. Regjeringen Solberg har i flere år ført en politikk der amerikansk militært nærvær erstatter norsk kapasitet.

Denne politikken svekker norsk selvstendighet. Et stadig sterkere amerikansk nærvær bidrar også til å øke spenningen i nordområdene. Det er riktignok nedfelt i avtalen at den ikke endrer norsk base- og atompolitikk. Ifølge forsvarsministeren bør det berolige Russland.

Det er naivt på grensen til det uforsvarlige. All verdens formaliteter og begreper kan ikke endre det faktum at det er et økende amerikansk, militært nærvær i Norge. Amerikanske styrker og kapasiteter skal utføre oppgaver som naturlig bør være et norsk ansvar.

Norge trenger allierte. Skal vi være en likeverdig partner i et slikt fellesskap må vi ha et troverdig nasjonalt forsvar. Forsvaret av Norge vil alltid være en norsk oppgave.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer