DEBATT

Lakseoppdrett:

Svelger mytene rått

Ei bok. En historie. Fakta? Det er stadig lett å la seg villede for aviskommentatorer i hovedstaden.

HAR UTFORDRINGER: Havbruket har et evighetsperspektiv og all interesse i å ta vare på naturen, lære av ny kunnskap og investerer i forskning og teknologi for at Norge skal være verdens ledende sjømatnasjon. Rømming, lakselus og fiskevelferd er absolutt utfordringer, skriver innsenderen. Her fra et lakseoppdrettsanlegg på Senja. Foto: Terje Bendiksby / NTB
HAR UTFORDRINGER: Havbruket har et evighetsperspektiv og all interesse i å ta vare på naturen, lære av ny kunnskap og investerer i forskning og teknologi for at Norge skal være verdens ledende sjømatnasjon. Rømming, lakselus og fiskevelferd er absolutt utfordringer, skriver innsenderen. Her fra et lakseoppdrettsanlegg på Senja. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Kristin Langeland
Kristin Langeland Vis mer

John Olav Egelands penn er viden kjent og til tider kvass og irettesettende. Når det gjelder norsk havbruksnæring hadde kommentatoren hatt godt av å komme seg ut av kontorstolen før han fyrer løs.

DRONE: Eduard Olegovich fanget elleville dronebilder i Russland 1. januar. Video: Kameraone. Reporter: Bjørge Dahle Johansen Vis mer

Boka «Den nye fisken», ført i pennen av Simen Sætre og Kjetil Østli, gjør at Egeland vil ha et opprør. Dette fordi en bok oppsummerer kritikk mot næringens eksistens fra 1970. Selv om påstander utgis i bøker, er det ikke alt som speiler virkeligheten.

Boka peker rettmessig på utfordringer ved industriell matproduksjon. Vi kan likevel ikke lukke øynene for situasjonen vi er i: Ca. 40 prosent av globale klimautslipp er fra mat. Vi trenger 60 prosent mer mat innen 2050. Dyrkbar jord er under press og vi kan ikke forsyne oss mer av bestandene i havet. Derfor må vi dyrke mer sjømat.

I dag produseres kun 2 prosent av maten i havet. Havbøndene har vært med på en unik utvikling siden havbrukets start og nå formes veien videre av folk som vil skape noe virkelig stort i Norge med globale ringvirkninger. Veien formes av næringen selv, sammen med verdens mest kompetente havbruksforvaltning.

Mytene Egeland har svelget rått, beskriver en næring langt fra den jeg stolt er en del av. Havbruket har et evighetsperspektiv og all interesse i å ta vare på naturen, lære av ny kunnskap og investerer i forskning og teknologi for at Norge skal være verdens ledende sjømatnasjon. Rømming, lakselus og fiskevelferd er absolutt utfordringer.

Dessverre er dødeligheten den samme i produksjon av fisk som ved annen industriell matproduksjon. Ingen har større interesse i å utbedre dagens utfordringer vi sliter med i dag enn havbruksaktørene selv. Og vi skal lykkes.

Sjømaten er Norges nest viktigste eksportnæring etter olje og gass. Vi høster og produserer noe verden trenger og vil ha. Det tjener selskapene og velferdsstaten på. Vi trenger 250 000 nye, lønnsomme jobber i Norge innen åtte år. Havbruket består av bedrifter som brenner etter å skape jobber og verdier nettopp der de har sin virksomhet. Det er slik vi bygger landet og sikrer at folk også kan bo langt unna redaksjonslokaler i Oslo.

«Den nye fisken» er absolutt leseverdig. For de som ønsker seg tilbake til et samfunn uten industriell matproduksjon, er den desto bedre. Men det er ingen vei inn i fremtiden.

Min oppfordring er å bli kjent med dagens havbruk og ambisjonene vi har som en av våre viktigste fremtidsnæringer. Du er hjertelig velkommen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer