KOMMENTARER

Regjeringskrise i Sverige:

Svensk riksdag

Löfven vakler videre.

SKJØR MAKTBALANSE: Stefan Löfven har ledet landet i sju år, men ikke i noen av disse åra har de rødgrønne partiene hatt flertall. Foto: Stina Stjernkvist/TT / NTB
SKJØR MAKTBALANSE: Stefan Löfven har ledet landet i sju år, men ikke i noen av disse åra har de rødgrønne partiene hatt flertall. Foto: Stina Stjernkvist/TT / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er ikke akkurat «ordning og reda» i Riksdagen for tida. Etter at Stefans Löfvens regjering fikk mistillit mot seg og gikk av har opposisjonsleder Ulf Kristersson forsøkt å danne regjering, men torsdag ga han offisielt opp. Det er ikke flertall for en borgerlig regjering i Sverige, selv om konservative Moderaterna for første gang ville gjøre seg avhengig av støtte fra ytre høyres Sverigedemokraterna. Nå har Löfven på nytt fått i oppdrag å danne regjering, og han vil etter alle solemerker lykkes. Men det betyr ikke at han nødvendigvis blir sittende til valget i september neste år.

Begrepet «polsk riksdag» blir i skandinaviske land brukt om en kaotisk og støyende forsamling hvor det er tilnærmet umulig å fatte vedtak. Uttrykket henviser til den polske riksdagen på 1700-tallet, da hvert medlem hadde vetorett. Det har ikke medlemmene i den svenske riksdagen. Men på grunn av den skjøre maktbalansen, kan én eneste representant avgjøre hvem som er statsminister i Sverige. Kaoset er altså ikke over ennå.

Stefan Löfven kan sannsynligvis i neste uke eller tidlig uka etter bli satt inn som statsminister på nytt. Det fungerer slik at en Riksdagen ikke må stemme for en statsminister, men at vedkommende må unngå å få 175 stemmer imot seg. Socialdemokraternas leder ser ut til å få så mange som 174 representanter mot seg i en avstemning, men har altså på papiret akkurat nok parlamentarisk grunnlag. Det sikres ved at en representant fra Centerpartiet som stemte imot Löfven sist denne gang vil følge partilinja. Og ved at landsbygdsminister Jennie Nilsson går av, for å tiltre som riksdagsmedlem og kunne stemme i statsministeravstemningen. Hennes vara er nemlig syk uten vikar.

En ny regjering vil sannsynligvis bestå av de samme to partiene som overgangsregjeringen, altså Socialdemokraterna og Miljöpartiet. Men den vil ha et annet parlamentarisk grunnlag enn den forrige, fordi Liberalerna etter regjeringens avgang erklærte at de ville støtte Ulf Kristersson og ikke lenger Löfven. Etter at Nyamko Sabuni ble leder i 2019, har partiet erklært tydelig at de er et borgerlig parti.

Dermed vil regjeringen sikres ved hjelp av det samme partiet som ble avgjørende for mistillitsforslaget: Vänsterpartiet, tilsvarende norske SV. Centerpartiet vil fortsette som støtteparti for Löfvens regjering, men avviser på sin side ethvert budsjettsamarbeid med Vänstern. Dermed kan det bli ny regjeringskrise allerede til høsten.

Hvis Stefan Löfven ikke får gjennom sitt budsjettforslag i riksdagen, vil han gå av på nytt. Da vil det bli nye runder med sonderinger som nå, der talmannen, tilsvarende stortingspresidenten, får i oppdrag å lede prosessen. Riksdagens sammensetning er den samme som nå, og det kan derfor bli vanskelig å sikre noe flertall. Også på borgerlig side, siden Liberalerna nekter ethvert budsjettsamarbeid med Sverigedemokraterna.

Mislykkes talmannen, blir det utlyst nyvalg. Det vil i så fall bli et ekstravalg et drøyt halvår før det ordinære.

Det verste er at situasjonen kan kalles den nye normalen i Sverige. Etter at ingen blokkene fikk flertall ved valget i 2018, tok det hele fire måneder med sonderinger før Stefan Löfven fikk dannet regjering. Sverige har hatt mindretallsregjeringer siden 2010, og med altså stadig nye og mer overraskende konstellasjoner.

Stefan Löfven har ledet landet i sju år, men ikke i noen av disse åra har de rødgrønne partiene hatt flertall. I Sverige er det Socialdemokraterna, Vänstern og Miljöpartiet som ses som rødgrønne partier, mens Centerpartiet de siste åra har definert seg som sosialliberale og mer borgerlige. At Löfven har styrt med støtte fra både dem og fra Liberalerna er på sett og vis imponerende, men det har krevd store kompromisser. Til slutt ble da også kamelene så store at Vänstern satte foten ned.

Nå styrker fløypartiene seg ytterligere.

Vänstern ligger på meningsmålingene an til å øke antall mandater i riksdagen voldsomt og gå kraftig forbi Centerpartiet i størrelse.

Sverigedemokraterna puster Moderaterna i nakken som største parti på borgerlig side. De er foran neste valg offisielt tatt inn i varmen. En mulig Regjeringen Kristersson kan få flertall sammen med Kristdemokraterna og ytre høyre, sannsynligvis likevel som støtteparti og ikke regjeringspartner.

Men fordi Centerpartiet nekter å samarbeide med noen av disse partiene, ligger de politiske løsningene nå likevel et sted nærmere sentrum. Löfven vakler videre og får nok fortsette som statsminister. Men den politiske situasjonen i Sverige er fortsatt ustabil.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer