De voldelige opptøyene i svenske byer gjennom påsken endte i rene gateslag mellom rasende demonstranter og politiet. Biler ble påtent, stein og fyrverkeri haglet og 26 politifolk er såret. Det hele startet i protest mot at den rasismedømte Rasmus Paludan fikk lov til å brenne koranen offentlig i områder med mange muslimske beboere, men sinnet rettet seg raskt mot politiet som innrømmer at de mistet kontrollen og at det bare er flaks at ingen ble drept.

Dansk-svenske Paludan har tidligere blitt nektet å drive koranbrenning i Sverige nettopp av frykt for at det skulle utløse uro og opptøyer, som jo er Paludans mål med provokasjoner rettet mot den muslimske befolkningen i Skandinavia. Han ønsker å forby islam i Danmark og søker konfrontasjon for å vise at muslimske innvandrere ikke støtter opp om demokratiske verdier. Paludans virkemidler er vulgære og destruktive, men ytringsfriheten gjelder også for høyreekstreme pøbler. Det er selvfølgelig totalt uakseptabelt å reagere med vold, hærverk og angrep på politiet.

Spørsmålet er om årsaken til opptøyene ene og alene kan forklares med Paludans provokasjon, eller om den varslete koranbrenningen var et påskudd for å starte bråk. Svensk politi sier de har identifisert kriminelle gjengmedlemmer som de mest aktive i angrepet på politiet, og mener opptøyene er uttrykk for en farlig utvikling knyttet til økende kriminalitet og utenforskap. Politiet var i perioder sjanseløse mot mobben og hevder de ble utsatt for regelrette drapsforsøk. De vil ha flere og skarpere ressurser for å kunne forsvare seg. Det er en ulykksalig konsekvens av manglende forebygging og feilslått integrering.