KOMMENTARER

Sverigedødaren

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har satt svenskene i ei saftig klemme. En snarlig løsning er trolig bare å glemme.

GIR SEG IKKE: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan holder foreløpig Sverige og Finland utenfor NATO. Foto: AP/NTB Scanpix
GIR SEG IKKE: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan holder foreløpig Sverige og Finland utenfor NATO. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Sist lørdag snakket Finlands president Sauli Niinistö og Sveriges statsminister Magdalena Andersson med Erdogan på telefon. Utbyttet var magert. Det eneste de ble enige om, var at de var uenige.

Finlands og Sveriges søknader om Nato-medlemskap har havnet på ei uavklart venteliste i Brussel etter at Erdogan 16. mai sa han ikke ville godta de to landene som medlemmer. Seinere har det kommet konkrete krav til Sverige; at landet bryter kontakten med den kurdiske YPG-militsen i Nordøst-Syria, «slutter å finansiere terrororganisasjoner», hever våpenembargoen mot Tyrkia og sist, men ikke minst – utleverer et trettitalls kurdiske flyktninger som bor i Sverige.

- EHM: Ursula Von Der Leyen fikk ikke stol egen stol da hun skulle i møte med Tyrkias president Recep Erdoğan. Video: AP. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Glem Erdogans krav til Finland, det er Sverige dette dreier seg om. Finnene har langt færre problemer enn svenskene når det gjelder forholdet til Tyrkia, men de går med i dragsuget. For Erdogan har trolig Finland bare én betydning; ved å blokkere landets Nato-medlemskap får han kred hos president Vladimir Putin i Kreml. Det er nemlig viktig for Tyrkia å opprettholde gode relasjoner med Russland. De isolerte må holde sammen.

Det lukter innenrikspolitikk av Erdogans siste dramatiske NATO-utspill. I juni neste år er det president- og parlamentsvalg i Tyrkia. Erdogans popularitet har stadig falt de siste åra, først og fremst på grunn av økonomien. Det tyrkiske pundet har vært i fritt fall, inflasjonen økte til 70 prosent i april sammenliknet med april året før, og bensinprisene har skutt i været. For bare å nevne noe.

Tyrkiske myndigheter har vært i krig med den kurdiske PKK-geriljaen siden 1984, et fiendskap som også har rammet mange vanlige tyrkere. I Syria kjemper PKK sammen med den USA-støttede YPG-geriljaen, og disse styrkene har vært de mest effektive til å fordrive terrororganisasjonen IS fra Syria. PKK er terrorlistet av en rekke land, blant annet USA, Canada, Australia og EU. Sverige satte gruppa på terrorlista allerede i 1984 da sosialdemokraten Olof Palme var statsminister. Da Palme ble skutt og drept to år etter, ble PKK en stund sett på som hovedmistenkt.

Det bor mange PKK-sympatisører i Sverige, men svenske myndigheter gir ingen støtte til organisasjonen. Men tyrkiske diplomater har nok merket seg at det har vært PKK-flagg i enkelte demonstrasjoner. I helga viftet demonstranter i Stockholm, Göteborg og Malmö også med bilder av Abdullah Öcalan, PKK-lederen som siden 1999 har sittet fengslet i Tyrkia.

Erdogan vil ha utlevert både PKK-aktivister og YPG-tilhengere fra Sverige. Dette er mennesker som har fått politisk asyl og som svenskene ikke knytter til terroraktiviteter. Sverige er et foregangsland når det gjelder menneskerettigheter, og det er svært tvilsomt om landet vil skitne til sitt renommé i denne saken. Det er ikke så enkelt som å si at Nato-medlemskap er viktigere.

Sverige innførte våpenembargo mot Tyrkia etter at landet invaderte Nord-Syria i 2019. Det er et vedtak svenskene heller ikke er så lystne på å omgjøre, i hvert fall ikke under press. Kanskje kunne svenske myndigheter legge inn i godt ord i Washington for at Erdogan skal få kjøpe det amerikanske jagerflyet F-35, men her har amerikanerne lagt ned veto fordi Erdogan i 2017 kjøpte S-400 missiler fra Russland. Den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis ga USA sin fulle støtte under sitt besøk til USA for noen dager siden, og det medførte at Erdogan ikke lenger vil snakke med ham. Men USA må den tyrkiske presidenten uansett forholde seg til.

Sverige støtter aktivt den sjølstyrte kurdiske provinsen Rojava i Sørøst-Syria, der YPGs og dens politiske grein, PYD, har bukta og begge endene. Sverige støtter innbyggerne i området humanitært og har bevilget 3,5 milliarder kroner til dette formålet for neste år. En slik støtte er det heller ikke lett å kutte ut.

Sverige har også et innenrikspolitisk problem. Det er den kurdiske politikeren Amineh Kakabaveh, tidligere medlem av det svenske Vänsterpartiet, men partiløs siden 2019. Hun var tunga på vektskåla da Magdalena Andersson ble valgt til statsminister i Riksdagen i slutten av november i fjor. Nå har Kakabaveh truet med å stemme mot de svenske sossarna dersom Andersson gir etter for tyrkisk press.

Kanskje fins det en løsning på dette problemet ved at Erdogan får noen andre sukkerbiter å tygge på. Uansett synes dette å ligge et godt stykke fram i tid. Foreløpig er Tyrkias president «sverigedødaren».

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer