DEBATT

Sykkelsabotasje er ikke «fantestreker»

Det er så stygt gjort, rett og slett faenskap. Tenk å finne på noe sånt?

FARLIG: - Hele kroppen var mørbanket i noen uker etterpå, spesielt med vondt i brystet, en forslått arm og forstuet tommel, skriver mor Gro Handeland om da sønnen falt av sykkelen. Foto: Privat
FARLIG: - Hele kroppen var mørbanket i noen uker etterpå, spesielt med vondt i brystet, en forslått arm og forstuet tommel, skriver mor Gro Handeland om da sønnen falt av sykkelen. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dette innlegget ble først publisert i BA.

Min sønn var heldig da noen løsnet forhjulet på sykkelen hans. Heldig fordi han slo ikke ut tennene, han ble ikke lam, og han døde ikke. Dette er en farlig trend.

På en av de siste dagene i juni var min tenåring på sykkeltur med klassen. På vei tilbake fra tur faller forhjulet av da han kom i god fart nedover en bakke.

Han hadde stupt fremover med hodet først, falt med brystkassen og den ene albuen rett i grusen, og slo seg hardt. Sykkelen falt også over ham i fallet. Dette resulterte i stygge sårskader på arm og overkropp og noe i ansikt. Heldigvis hadde han helhjelm som tok godt av for slaget mot hodet.

Hele kroppen var mørbanket i noen uker etterpå, spesielt med vondt i brystet, en forslått arm og forstuet tommel. Trening og idrettsarrangement han skulle delta på måtte han stå over, bading de første ukene i ferien ble erstattet med sårbehandling, og sykkelen ble kondemnert. Min sønn var heldig!

Da vi satt på såravdelingen, sa jeg til ham at han hadde vært heldig, hvorpå han så rart på meg. Han hadde i tillegg blitt stukket av flere jordvepser på samme klassetur noen timer tidligere, så han følte ikke at dagen hadde vært den beste.

Men han var heldig fordi han ikke falt i trafikkert vei, fordi han ikke brakk noen bein i kroppen, fordi han ikke slo hodet hardere, fordi han ikke knekte nesen, fordi han ikke slo tennene ut, fordi han ikke ble lam, fordi han ikke døde. Alt er så tilfeldig. Han hadde så flaks oppi all uflaksen.

Livsfarlig sykkelsabotasje ser ut til å ha spredt seg til flere steder i landet. Etter skolestart i høst er dette tatt seg opp igjen. Dette er ikke en «fantestrek», dette er en farlig handling som i verste fall kan resultere i alvorlige skader, eller i verste fall død. Det er så stygt gjort, rett og slett faenskap. Tenk å finne på noe sånt? Utsette andre for noe sånt?

Gjerningen foregår ofte på barne- og ungdomsskoler eller i forbindelse med skolearrangement, men skolene kan ikke på noen måte klandres. Det viser seg at også at noen av lærerne ved vår skole hadde fått sabotert både sykkel- og bilhjul over en tid i fjor. Også andre foreldre har fortalt meg at deres barn har fått ødelagt syklene sine: løsnet hjul, mutrer som mangler, bremser som er blitt tuklet med. Dette er bare rystende.

Dette er en ukultur som først og fremst må tas opp på hjemmebane. Foreldre og foresatte bør ta en prat med barna sine om hvilke konsekvenser sykkelsabotasje kan ha. Og sjekke syklene før barna skal på tur.

Vi forsto med en gang at noen hadde rørt sykkelen hans. Et hjul løsner ikke bare. Sykkelen var godt vedlikeholdt og sjekket i forkant. Han hadde kjent at forhjulet var annerledes da han hentet sykkelen i skogholtet hvor alle elevene hadde satt fra seg syklene, men ikke forstått at det var løst. Fallet skjedde like etter han hadde startet på hjemturen.

I vårt tilfelle har skolen tatt saken alvorlig, det har vært viktig for oss. Sabotasjen ble politianmeldt, likevel uten at politi har særlig mulighet til å løse en slik sak. Ved skogen dette skjedde, var det også en parallellklasse og elever fra en annen ungdomsskole på tur. Det hadde krevd mye ressurser og likevel vært vanskelig å løse. Det er mange slike saker.

Det meste vi håpet på var at «krapylet» ville stå frem. Tenk å ha vært så modig? Tatt kontakt, innrømmet det og gjort opp for seg. Det hadde gjort inntrykk! Men å gjøre slikt i utgangspunktet gjenspeiler ikke mot, heller ikke fornuft eller konsekvenstenkning. Min sønn ble fort ferdig med dette. Han er fornuftig og rasjonell og tenker at de som gjorde det, er rett og slett «enkle». Han har ikke brukt krefter på å tenke hvem som gjorde det. Sykkelen har skolen erstattet med ny gjennom skadeforsikring, og han bruker den aktivt til trening.

Arrene er der, men er minimale, og han har ikke noen varige men. Han har vært kjempeheldig. Det er ikke gitt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer