DEBATT

Høstutstillingen

Systematisk refusert av Statens høstutstilling

Har vi blitt refusert fordi våre arbeider kaster store skygger på resten av utstillingen?

RETTFERDIGGJØRELSE: Kommer refusjonen av Odd Nerdrum, meg selv og mine kolleger til å bli rettferdiggjort, spør William Heimdal. Foto: Per Heimly
RETTFERDIGGJØRELSE: Kommer refusjonen av Odd Nerdrum, meg selv og mine kolleger til å bli rettferdiggjort, spør William Heimdal. Foto: Per Heimly Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Blant årets søkere til Statens høstutstilling kan man finne navn som mitt eget, Monika Helgesen, Turid Spildo og Odd Nerdrum, med flere. Vi er alle klassisk figurative malere. Odd Nerdrums verk «Tre menn i båt», mitt verk «Maleriets Prins», samt mine respektive kollegers verker, ble alle refusert. Ingen klassisk figurative malerier kommer til å bli vist fram i årets høstutstilling. Klassisk figurative blir systematisk refusert av Statens høstutstilling.

I mine øyne er høstutstillingens oppgave å vise fram det viktigste og beste av maleri, skulptur osv. kongeriket Norge har å by på. Dette er en implisitt konsekvens av at utstillingen er juryert, og at den er arrangert av noe så mektig som den norske Stat. Juryen har man fordi de skal velge bort det de anser som uviktig og av lavere kvalitet, sammenliknet med det som ikke blir refusert. Kun det viktigste og det beste blir stilt ut, slik er det i alle fall i teorien. Men gjenspeiler denne teorien virkeligheten? Ble vi refusert fordi vi ikke hadde gode nok arbeider? Kommer det til å være verker som er av høyere kvalitet enn «Tre menn i båt» og «Maleriets Prins» i høstutstillingen?

På utstillingens nettsider står det at Statens høstutstilling har vist utviklingen i samtidskunsten og har vært en uuttømmelig kilde til diskusjon om kunstnerisk kvalitet. Er ikke den klassisk figurative bevegelsen en del av utviklingen i samtidskunsten? Man skulle nesten tro det, når det dukker opp en gruppe som Memorosa-gruppen, som jeg selv er med i sammen med bl.a. Öde Nerdrum, eller når man har personligheter som Odd Nerdrum og Vebjørn Sand. Dette kan man ikke overse, vi kan umulig ha blitt refusert fordi vi ikke er en del av utviklingen av samtidskunsten. Men kanskje det egentlige problemet er at vi ikke lager kunst? Og hvis vi ikke lager kunst, hva lager vi da? Ligger problemet i at vi er klassisk figurative malere?

Mennesker forteller historier til hverandre, og historiene vi husker best inneholder sannheter som er viktigere og dypere enn hva moderne mennesker tror. En av disse historiene er historien om Kain og Abel. Jordbrukeren Kain, og hans bror, gjeteren Abel, skal ofre til Herren. Kain ofrer fra markens grøde – frø, poteter og den slags. Gud er ikke tilfreds med Kains offer, kanskje fordi det er halvhjertet, eller fordi Kain ikke er en dyktig bonde. Abel, derimot, brakte et offer av det førstefødte av småfeet sitt. Gud er svært tilfreds med Abels offer. Når Kain ser dette blir han rasende forbannet. I sjalusi og forakt for den talentfulle gjeteren, slår han i hjel sin bror. Fordi Kain ikke hadde talent nok til at Gud så på ham med velbehag, drepte han den han innerst inne så opp til, som en hevn overfor det som var større enn han selv, det som var av talent og storhet. Kan det hende at det er nettopp denne historien som utspiller seg i Kultur-Norge i dag?

GULL: Casper Ruud tok karrierens andre ATP-tittel og er i storform før Roland-Garros. Video: Discovery +. Vis mer

Kan det hende at det at klassisk figurative systematisk har blitt refusert, er en skandale av bibelsk skala? Hvis man reiser til Statens kunstutstilling i høst – kommer folket til å vitne store talenter, arbeider større enn «Tre menn i båt» og «Maleriets Prins»? Eller har vi blitt refusert fordi våre arbeider kaster store skygger på resten av utstillingen?

I e-posten hvor jeg ble refusert sto det at juryen ikke måtte begrunne sin avgjørelse, men det er grunn til å spørre seg om juryen inkarnerer den talentløse Kain, som trykker ned den talentfulle Abel, i frykt for å havne i skyggen til vi klassisk figurative? Jeg venter ikke svar fra juryen. Men jeg vil la folket bedømme selv, og se hva de synes i høst. Kommer refusjonen av Odd Nerdrum, meg selv og mine kolleger til å bli rettferdiggjort? Ble vi refusert fordi våre arbeider ikke var gode nok? Eller er tilfellet at vi er for gode? Jeg tror at dette er nok en bekreftelse på at klassisk figurative håndverkere systematisk blir holdt nede. Kanskje er det på tide med en egen høstutstilling bare for oss.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer