KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Tampen brenner på Krim

Når russiske flybaser går i lufta på Krim er det alvor. Det er dramatisk at ukrainerne kan slå til så effektivt, og så langt inne, i russisk-kontrollert område, skriver Morten Strand.

SKYER I PARADIS: Tirsdag smalt det på en russisk militærbase i Novofedorivka på Krim. Foto: AP / NTB
SKYER I PARADIS: Tirsdag smalt det på en russisk militærbase i Novofedorivka på Krim. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Da videobilder på tirsdag kunne vise voldsomme eksplosjoner på den russiske militærbasen i Novofedorivka på Krim var gode råd dyre. Eller mer presist, de var spesielt etterspurte. Den russiske refleksen var at dette var en ulykke, noe som hadde antent seg selv, ikke så ulik (bort)forklaringen da flaggskipet i den russiske svartehavsflåten «Moskva» ble skutt ned og senket av ukrainske raketter i midten av april.

EKSPLOSJONER: Dagbladets kommentator Morten Strand gjester Dagbladet TVs studio Vis mer

Ukrainske myndigheter hadde torsdag ettermiddag ikke offisielt tatt på seg ansvaret for angrepet på militærbasen. Men president Zelenskyjs rådgiver, Oleksiy Arestovytsj, antyder at basen enten er ødelagt av ukrainske raketter, eller av ukrainske spesialstyrker eller partisaner.

Den russiske forklaringen er det ingen grunn til å feste lit til, blant annet fordi det var samtidige eksplosjoner på to helt ulike steder på basen. Og selv om en ulykke sjelden kommer alene, så ville det være oppsiktsvekkende om to branner oppstår samtidig på to steder som begge burde vært spesielt sikret mot nettopp brann. Dessuten, selv om alle ljuger i krig, har russerne utmerket seg helt spesielt i denne disiplinen, i denne krigen.

Så la oss se på de ukrainske antydningene. Raketter ville være overraskende, fordi det krever over 20 mils rekkevidde fra områder kontrollert av Ukraina, mye lengre enn rekkevidden til super-rakettene Ukraina har fått av USA, Himar, som har en rekkevidde på 8 mil, og gjør at ukrainerne nå kan skyte med presisjon langt bak russernes linjer. Men ikke så langt som til Novofedorivka.

«SOMMERFUGLMINER»: Her detonerer soldater såkalte «sommerfuglminer» i Ukraina. Video: Twitter / Reddit. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

La oss derfor se på den mest dramatiske og drepende alternativet for Russland, at angrepet på den russiske militærbasen langt nede på Krim er utført av ukrainske spesialstyrker, sannsynligvis i samarbeid med partisaner. For hvis ukrainerne kan slå til så effektivt på det i hvert fall tidligere så russisk-vennlige, og fortsatt russisk-kulturelle Krim, så er det veldig dårlige nyheter for den russiske presidenten Vladimir Putin. Det er så dårlige nyheter at det er all grunn til å prøve å holde dem skjult.

En ting er at det drives effektiv ukrainsk geriljakrig mot den russiske okkupasjonsmakta i de nylig okkuperte områdene sør og øst i Ukraina. Bruer blir sprengt i lufta, kollaboratører som samarbeider med russerne blir utsatt for attentater, og i byen Izyum delte ei eldre, tilsynelatende uskyldig utseende kvinne, ut ferske bakervarer til sultne russiske soldater. Åtte av dem skal ha dødd av forgiftning.

I de nylig okkuperte områdene var motstandskrig og sabotasje til en hvis grad planlagt, hvis det skulle komme en russisk okkupasjon. Her har militære spesialenheter forberedt sin virksomhet, som er klassisk sabotasje, å sprenge bruer og jernbanelinjer i lufta hvis det er russiske troppeforflytninger, og trykke og dele ut løpesedler som viser motstandens tilstedeværelse. Det er lagt vekt på at denne motstanden har lokal forankring. Organiseringen av dette har pågått siden Russland annekterte Krim og startet krigen i Øst-Ukraina i 2014.

Men en ganske annen ting er det hvis motstandsarbeidet gjør at ukrainerne kan organisere store sabotasje-operasjoner langt inne på Krim, langt unna de områdene ukrainerne kontrollerer militært. Det er viktig av to grunner. Først fordi det viser motstandsvilje i det som i utgangspunktet var den uten sammenlikning mest Russlands-vennlige delen av Ukraina før 2014. Her er russisk det helt dominerende språket, og det var en stor provokasjon da de nye makthaverne i Kyiv dette året bestemte å fjerne russisk som offisielt språk i Ukraina. Her var mer enn 60 prosent av innbyggerne etniske russere. Og her har det russiske styret etter 2014 slått rot, med en korrupt og autoritær overklasse av funksjonærer og oligarker. Her er det enda mindre rom for opposisjon eller alternativ tenking enn i Russland selv.

Men Krim er spesielt interessant også av andre grunner enn seg selv. Det er interessant fordi det er «hellig» - om man vil - land for den russiske presidenten Vladimir Putin. Da han annekterte Krim for åtte år siden, så var det med pauker og basuner, og de aller største ord. Krim - som i den russiske fortellingen var blitt gitt bort til Ukraina ved en feil i kommunist-tida, i 1954 - var kommet «hjem» til fedrelandet. Hvis Krim skulle være militært truet i et eventuell ukrainsk gjenerobrings-tokt, så vil det være noe helt annet enn om andre okkuperte deler skulle bli tatt tilbake.

Det ville kunne aktivisere den russiske atom-doktrinen, som tillater første-bruk av atomvåpen. Når det brenner på Krim er det farlig. Da er Tampen brenner mer enn en lek.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer