TRODDE DU AT VI

som lever sammen med tatere preges av at diskrimineringens tid er forbi? At vi, som lever ved siden av tatere har forsonet oss med dem? Vel, her følger en annen historie: Det kommende museum for taterkultur viser kniver som ikke lenger er i bruk. Men fordommene utstillingen beskriver lever like godt, nærmest midt på museumstrappa.

Produksjon av skjebner som gir publikum de fortellinger det vil ha, skal være botemiddel. Historiene gis autoritet av myndighetene, av profesjonelle fortellere og av mennesker som oppfatter seg selv som tatere, for å bruke denne belastede, og for mange sårende betegnelsen.

Men vår harme over overgrep som tatere ble utsatt for, utelater helst spørsmål som kompliserer raseriet. Et slikt spørsmål kunne være hva det norske folk, når det ikke fyller den ufarlige publikumsrollen, har å si om taterne - i dag. Med det enkle «hva syns du nå om taterne?», tok vi derfor til veiene i Solør, for rett og slett å spørre solungen selv.

Første forsøk riktignok med det mer respektfulle uttrykket «de reisende»:

- Reisende ...? Hvor da? Butikkmannen glipper med øynene.