Tellemåte til besvær

Sier du enogfemti eller femtiett? Begge deler. Ja vel, da er du ganske normal - på det området. For femti år siden sa vi alle enogfemti. Men fra 1. juli det året skulle det hete femtiett . Med andre ord: Den nye tellemåten var innført i Norge - av Samferdselsdepartementet.

Det begynte i hvert fall etter initiativ fra Televerket som nylig hadde innført 6-sifrede telefonnumre i landet. På departementalt hold tenkte en at det ville være enklere å uttale de nye numrene i rekkefølge - altså femtien, femtito... Som tenkt så gjort. Selv om ingen hadde brukt denne tellemåten i Norge, verken på bokmål eller landsmål, verken i øst eller vest. For denne ideen ble drevet fram i etterkrigsåras ideologiske klima av framtidstro og optimisme; regulering og tiltak var som et sosialdemokratisk mantra. Språk kunne skapes som et stykke ingeniørarbeid, trodde en...

  • Men der tok en feil... Femti år etter er det bare programmedarbeiderne i det statlige NRK som konsekvent bruker den nye tellemåten - på jobb.

Det er de forpliktet til. Vi andre fortsetter som blandingsbrukere.

  • I skolen er kaoset fullkomment.

Grunnskoleloven påbyr lærerne å rette seg etter elevenes talemål, og talemålet er oftest gammel tellemåte. Samtidig eksisterer det et departementalt krav om å bruke ny tellemåte. Kort sagt: Staten er ikke enig med seg selv.

  • Språkprofessor Finn-Erik Vinje, som studerer slike fenomener, tror det vil fortsette på samme vis i femti år til, minst.

Han mener det var en umåtelig dristig reform dette, å skulle legge om bruken av en hel ordklasse. - Altfor dristig. Og helt utenkelig i dag, sier Vinje.

  • Den nye tellemåten ble slett ikke innført med noe dekret.

Reformen var gjenstand for demokratisk behandling. Forslaget ble sendt til en rekke høringsinstanser, flertallet sa ja. Slik er det også når professor Vinje spør sine språkstudenter i dag. De er flinke og svarer ja med munnen, men taler nei med hjertet.

  • Og representantene for våre myndigheter, som vedtok reformen for femti år siden, hva sier de?

Språkprofessoren har observert både gamle og nye statsministrer. Bondevik vakler. Stoltenberg, sosialøkonomen, er mer reformvennlig, og sier helst tjueni nå, når han uttaler seg om Arbeiderpartiets velgeroppslutning.

  • Og professor Vinje?

Han er et paradoks. Han er en av de ytterst få som bruker den nye tellemåten, konsekvent.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.