KOMMENTARER

Flykaoset

Terror-hysteri

Det finnes knapt nok en plass i verden som er tryggere og mer frustrerende enn flyplassen. Det er på tide å roe ned terror-hysteriet, skriver Sondre Hansmark.

FOR STRENGT? Selv om sannsynligheten for terror og flykapringer er små, opprettholdes den strenge sikkerheten på flyplasser. Foto: NTB
FOR STRENGT? Selv om sannsynligheten for terror og flykapringer er små, opprettholdes den strenge sikkerheten på flyplasser. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Kø så langt øyet kan se. Gråtende barn, svette foreldre, sure damer og frekke menn. Det er jammen en splitter pine å være på flyplass. Jeg vet ikke med deg, men jeg har fått nok av rushtrafikk og sure passasjerer med vassent blikk.

Lenger sør på kontinentet har tingenes tilstand blitt mye verre den siste tiden. På Schiphol har køene strukket seg langt ut av inngangsdøra. Hundrevis av fly er kansellerte og tusenvis av reiselystne har sett ferieplanene gå i vasken.

Lange køer utenfor Schiphol tidligere denne måneden. Foto: Robin van Lonkhuijsen / ANP / AFP / Netherlands OUT / NTB
Lange køer utenfor Schiphol tidligere denne måneden. Foto: Robin van Lonkhuijsen / ANP / AFP / Netherlands OUT / NTB Vis mer

Man trenger ikke akkurat være rakettforsker for å skjønne at sikkerhetskontrollen er den store (eller trange) flaskehalsen på en flyplass.

Alle som har et ønske om å komme forbi den, må sjekkes nøye. Av med jakker – kanskje sko og belter også. Sjampoflaskene, deodoranter og tannkremen må inn i en gjennomsiktig plastpose og for guds skyld ikke romme mer enn 100 ml. PC-er og nettbrett må ut av håndveska. Bagasjen skal gjennom røntgenmaskinen og kroppen din gjennom en metalldetektor.

Det er ikke rart det tar tid. Når tusenvis, kanskje titusenvis i timen, skal gjennom denne kontrollen for å rekke flyet sitt, så blir det fort kø.

Men er det egentlig verdt det? Hindrer vi en rekke terrorangrep fra å skje? Det er det lite som tyder på. Faren for terrorangrep og flykapringer virker dramatisk overdrevet. Derfor er det på tide å lempe på sikkerhetskontrollene på flyplassen.

Men ikke ta mitt ord for det. Lytt til ekspertene.

La oss begynne med Bruce Schneier. Han er en amerikansk sikkerhetsekspert og sterkt kritisk til det strenge regimet på flyplasser. Han kaller mange av sikkerhetstiltakene for «sikkerhetsteater» og mener de er der for å skape en falsk følelse av trygghet. Slik ser politikerne handlekraftige ut. For hvem vil vel være myk i møte med terrorisme?

Terrorangrepet i USA 11. september 2001 forandret alt. Omfattende overvåkning og sikkerhetstiltak ble iverksett for å forhindre at noe slikt kunne skje igjen. Ikke bare på flyplasser, men overalt.

Men sjansen for at det vil skje nye terrorangrep som det gjorde under 9/11 er liten.

Schneier peker på tre grunner til at fly-terror er mye mindre sannsynlig nå enn før de grusomme angrepene på USA. Den første er passasjerens oppmerksomhet og frykt for kapring. Han peker på to terrorforsøk som skjedde etter 9/11 hvor passasjerene reagerte helt annerledes enn før angrepet. Fordi man hadde lært.

Først i desember 2001 da en person om bord på et fly forsøkte å detonere ei bombe gjemt i skoene sine. Seinere i 2009 da en person hadde gjemt eksplosiver i undertøyet sitt. I begge tilfellene overmannet passasjerene terroristene. Schneier mener at reaksjonene fra passasjerene før og etter 9/11 er vidt forskjellige og i seg selv hindrer terror og flykapring.

Den andre grunnen er forsterkingen av døra inn til cockpit. Det er nemlig ikke bare å vandre inn dit med et våpen lenger. Men også den endringen har sin bakside. I 2015 låste én av pilotene cockpiten da den andre var ute. Deretter styrtet han flyet inn i alpene og drepte 150 mennesker uten at noen klarte å komme seg inn for å avverge det.

Det tredje har vært å kontrollere at de som sjekker inn bagasje faktisk går om bord flyet.

Alt annet er et nærmest et spill for galleriet å regne om vi skal tro Schneier.

Det kommer selvsagt med en pris. Hvert år bruker vi store summer både i form av sikkerhetsutstyr, personell og ikke minst mye tid på å sikre oss mot terror. Da er det fint å vite om det funker, ikke basere det på en magefølelse av at det er rett.

De lange køene vi ser på flyplasser rundt omkring i Europa er en gyllen mulighet til å diskutere hvor grundig vi egentlig trenger å sjekke folk.

Som en tidligere leder av den internasjonale organisasjonen for lufttransport (IATA) uttrykte det: «Vi bruker enorme ressurser på å sjekke folk som ikke trenger det. Vi utsetter kundene for en svært komplisert, og mesteparten av tiden unødvendig, trøbbel».

Kanskje vil denne sommerens varslede flykaos gjøre at vi tør å veie forskjellige hensyn opp mot hverandre, og at antiterrortiltak ikke automatisk skal vinne hver bidige gang. Etter 9/11 er det meste blitt lov for å bekjempe terror, men slik bør det ikke være.

Ifølge forskere tilknyttet Statens vegvesen og Transportøkonomisk institutt er det svært lav sannsynligheten for et terrorangrep mot norske flyplasser. Samtidig er prisen for sikkerhetstiltak høy. Til sammen gjør det at kostnaden for antiterrortiltak på flyplasser er minst ti ganger høyere enn det vi ellers betaler for å hindre at liv går tapt under transport.

De påpeker også at terroristers viktige mål er å spre frykt. Når vi bruker mye mer penger på å beskytte oss mot terrorister enn det som kan forsvares rent økonomisk, så kan det være fristende å si at terroristene allerede har vunnet. De konkluderer med at i Norge har denne frykten gjort at vi bruker mye mer ressurser på terrorbeskyttelse enn det trusselen egentlig burde tillate.

Det er ikke slik at terrortrusler nødvendigvis egner seg veldig godt i økonomisk analyser av kost og nytte. Men hva om vi kunne reddet mange flere liv ved å bruke disse pengene på en annen måte? Hva om vi tvinger folk gjennom omfattende sikkerhetskontroller uten at det har noen nytte? Det er spørsmålene vi bør stille.

Det er på tide å bli kvitt terror-hysteriet på flyplassene. Det ser vi ut til å kunne vinne mye på.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer