DEBATT

Terrorisme

Terrorisme skjer faktisk sjelden

Frykten for terror er overdrevet. Hvis vi bekjemper den med dramatisk og inngripende lovgivning, kan det utgjøre en fare for både demokratiet og rettsstaten.

SKREMMENDE EKSEMPEL: 9/11-angrepet i New York viste oss hvor villige vi kan være til å ofre frihet for sikkerhet hvis frykten først rammer. Foto: AP Photo/Richard Drew
SKREMMENDE EKSEMPEL: 9/11-angrepet i New York viste oss hvor villige vi kan være til å ofre frihet for sikkerhet hvis frykten først rammer. Foto: AP Photo/Richard Drew Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Alexander Nicodemussen Djuvik
Alexander Nicodemussen Djuvik Vis mer

De nyeste terrorisme-angrepene i Europa viser nok en gang at vi ikke kan ta sikkerheten vår for gitt, og mange er redde. Hva kan vi gjøre i møte med dette? Det starter med kunnskap.

PRIDE-TERROREN: PST-sjef Roger Berg bekrefter at terrorsiktede Zaniar Matapour har hatt kontakt med ekstreme islamister. - Det er mange i Norge som sympatiserer med islamister, sier han. Reporter: Gunnar Hultgren / Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Det har vært mange ulike definisjoner av terrorisme gjennom årene. Noen definisjoner fokuserer på hvem angriperen er, noen på ofrene, og atter andre på motivasjonen for angrepet. For denne tekstens del, så kan vi anse terrorisme som voldelige angrep ment for å skape samfunnspolitisk endring gjennom frykt. Slik endring vil som oftest skje på en av to måter: Enten gjennom at folk velger det selv, slik vi så ved Muhammed-karikaturene hvor vi ble skremt av konsekvensene av å tegne profeten og stoppet med dette, eller gjennom at politikerne velger endring for oss. Et eksempel på sistnevnte kan være Patriot Act fra USA, en lovgivning som gir vide fullmakter i «krigen mot terror» og som har blitt viden kritisert for å være både anti-demokratisk og anti-menneskerettslig.

Loven er et godt eksempel på hvordan politiske aktører kan benytte seg av kriser for å få gjennomslag for lovendringer de ellers ikke ville ha hatt sjanse til å få gjennom. Før 9/11 var alle forsøk på å få gjennom en slik dramatisk og inngripende lovgivning dømt til å feile, men historien har vist oss hvor villige vi kan være til å ofre frihet for sikkerhet hvis frykten først rammer. Dette er farlig for demokratiet, ikke minst fordi uenighet rundt verdier og tiltak vil kunne lede til nasjonal konflikt som videre skader det demokratiske samfunnet. Ofte er det nettopp slik konflikt som er terroristenes mål. Slik sett er vi selv en potensiell fare for både demokratiet og rettsstaten, og da spesielt rett etter et terrorangrep når vi er på det reddeste.

Også store deler av media gjør seg skyldig i å bruke ulike kriser som rammer. Som Churchill en gang sa, «aldri la en god krise gå til spille», et sitat man mistenker at mange nyhetsformidlere (og andre) har lagt seg på hjertet når de formulere sine overskrifter. De glemmer sitt eget samfunnsoppdrag til fordel for overskrifter som vinkles for oppmerksomhet og lesere som gir klikk i pengekassen. Da er det kanskje ikke så rart at antall saker som omhandler terrorisme til tider blir kunstig høyt.

At terrorisme er fryktsomt vil de fleste si seg enig i. Det er forferdelige forbrytelser som rammer uskyldige, ofte overlagt de mest uskyldige. Likevel virker det som om terrorismefrykten er dramatisk overdreven hos mange.

Hvis vi seralle hendelsene som kan kalles terrorisme i Norge fra andre verdenskrig og fram til idag, så har det gjennomsnittlig blitt drept to personer hvert år. Ser vi kun på tidsrommet fra 2011 og fram til idag er tallet rundt syv. Dette virker ikke som et fryktsomt høyt tall når man tenker på at det årlig dør 40.000 personer i Norge. Sist år døde det faktisk 60 ganger flere folk i trafikken, eller 16 ganger mer hvis vi bare ser på tiden siden 2011. Tilsvarende kan vi samle alle drept av terrorisme (2011-2019) i Vest-Europa, et område med nesten 200 millioner innbyggere, og få en årlig dødsrate på 64, rundt halvparten så mange som døde i trafikkulykker i Norge sist år. Antall døde er altså ikke veldig høyt, og det har også blitt færre angrep de siste 30 årene.

Så hvorfor bekymrer så mange seg for terrorisme? Det henger sammen med hvordan vi vurderer risiko. Når vi gjør gjør oss opp meninger om risiko, om noe er farlig eller ikke, så er det en del psykologiske mekanismer som slår inn. En av de mest kjente er det man kaller «tilgjengelighetsbias», altså hvor lett det er for oss å komme opp med eksempler på den risikoen vi vurderer - Dess lettere det er for oss å komme opp med et eksempel på risikoen, dess mer sannsynlig vil vi vurdere den. Med tanke på hvor ofte vi hører og leser om terrorisme, så er det kanskje ikke så rart at vi overvurderer risikoen. Forskning har også vist oss at fryktfaktoren øker dersom vi opplever at risikoen vi står ovenfor er ukjent eller utenfor vår egen kontroll, i stand til å ta flere liv samtidig, og påført oss av folk som vil oss vondt. Terrorisme oppfyller alle disse kriteriene.

Det finnes dessverre ingen universell og endelig løsning på hvordan man bør håndtere frykt for terrorisme. Mye kan likevel gjøres ved å sette seg ned, lese seg opp og reflektere litt over hva vi faktisk frykter. Terrorisme er fryktsomt, men sjansen for å bli rammet av et slikt angrep er svinnende liten.

Det er også mye man kan gjøre for å sikre seg selv bedre, fra å følge konkrete oppfordringer fra sikkerhetsmyndighetene, til å sette seg inn i generelle råd mot terrorhandlinger. Det er mulig, om enn litt tidkrevende, å få et mer bevisst forhold til risikoen, gjøre den mindre ukjent og øke følelsen av å være i kontroll. For mange vil nok dette være nok til å dempe frykten. Alternativet vil fort bli at man lar frykten og terrorismen vinne.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer