DEBATT

Covid-19

Ti myter om pandemien

Regjeringens nåværende COVID-19-strategi synes å være å kontrollere pandemien. Den mest fornuftige strategien er å slå ned smitten til det meget lave nivået vi hadde i sommer, for så å holde den nede på det nivået.

VEIEN VIDERE: Det tok Belgia bare sju uker fra dagens smittenivå i Norge til et helsevesen nær kollaps, slik Bent Høie viste oss 9. november. Det er nå tid for refleksjon og samråd om veien videre, skriver kronikkforfatterne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VEIEN VIDERE: Det tok Belgia bare sju uker fra dagens smittenivå i Norge til et helsevesen nær kollaps, slik Bent Høie viste oss 9. november. Det er nå tid for refleksjon og samråd om veien videre, skriver kronikkforfatterne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
DEN MEST LØNNSOMME STRATEGIEN: Befolkningen er lojal og motivert for smitteverntiltak samtidig som vi har langt mer kunnskap om viruset enn vi hadde i mars. Det gjør oss i stand til å holde smitten nede uten veldig inngripende tiltak når vi først har slått den ned, skriver innsenderne. Foto: Bjørn Langsem
DEN MEST LØNNSOMME STRATEGIEN: Befolkningen er lojal og motivert for smitteverntiltak samtidig som vi har langt mer kunnskap om viruset enn vi hadde i mars. Det gjør oss i stand til å holde smitten nede uten veldig inngripende tiltak når vi først har slått den ned, skriver innsenderne. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Høie viste oss at det tok Belgia bare sju uker fra dagens smittenivå i Norge til et helsevesen nær kollaps. Nye nasjonale tiltak er derfor iverksatt for å snu smitteutviklingen. En vaksine er sannsynlig, men det vil ennå ta lang tid før befolkningen er tilstrekkelig vaksinert. Vaksinen kan ikke redde oss ennå.

Det er for tidlig å si om dagens tiltak vil ha ønsket effekt. Det er nå tid for refleksjon og samråd om veien videre. Veivalgene for Norge må være kunnskapsbaserte. Vi utfordrer derfor ti utbredte myter om pandemien og myndighetenes pandemibekjempelse.

Myte 1: Regjeringen har som strategi å slå ned smitten og så holde den nede. Det er en myte at regjeringen siden i sommer har prøvd å slå ned smitten, men uten å lykkes. Regjeringen endret 7. mai strategi fra å slå ned smitten til å kontrollere smitten. I gjeldende beredskapsplan fra 10. juni står det: «Regjeringens mål er å holde smittespredningen under kontroll. Det innebærer å holde sykdomsbyrden lav og sørge for at antall pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig må vi være forberedt på å slå ned lokal eller nasjonal oppblussing av smitte.»

Det har aldri vært tallfestet hva regjeringen mener med kontroll. Smitteøkningen siden i sommer har vært forventet og har vært akseptert som del av regjeringens nåværende strategi fordi de vurderte at de hadde kontroll. Dersom strategien hadde vært å slå ned smitten og holde den nede, ville strengere smitteverntiltak vært iverksatt tidlig i høst da vi så at smittekurvene pekte oppover.

Myte 2: Det er høy tiltakstrøtthet i befolkningen. En fersk undersøkelse fra Opinion viser at «tre av fire nordmenn (74 prosent) er uenig i at retningslinjene myndigheter har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Kun 16 prosent er enig, mens 10 prosent svarer verken eller». Nordmenn synes altså ikke at tiltakene er for strenge.

Myte 3: Det blir for dyrt å slå ned smitten og så holde den nede. Det regjeringsoppnevnte Holdenutvalget beregnet de samfunnsøkonomiske omkostningene ved ulike COVID-19-strategier. Deres beregninger viser at det billigste for Norge som helhet er å slå ned smitten til under ti smittede per dag i landet som helhet, for så å holde smittenivået der. Ti smittede per dag tilsvarer det smittenivået vi hadde i sommer. Erfaringene fra våren tilsier at det burde ta i underkant av to måneder å få smitten ned på dette nivået med de tiltakene som er iverksatt nå eller med noe strammere tiltak. Når dette nivået er nådd, kan mange av tiltakene lettes, så lenge vi opprettholder en kraftfull karanteneplikt.

Myte 4: De strenge smitteverntiltakene har ført til flere selvmord. Smitteverntiltakene fører til ensomhet blant mange, men FHI sine beregninger tilsier ikke at antall selvmord har steget i Norge under pandemien. De psykiske belastningene som smitteverntiltakene medfører må sammenliknes med de store psykiske belastningene som ville oppstå hvis vi ikke gjennomførte smitteverntiltak og pandemien kom ut av kontroll.

Myte 5. Det er bare veldig gamle og veldig syke som dør av COVID-19. Storparten av dem som dør av COVID-19 er gamle, men sykdommer tar også livet av yngre mennesker med mange gode leveår foran seg. I New York har 4000 barn mistet en av sine foreldre av COVID-19. I tillegg gir viruset langvarige helseplager hos mange, også yngre pasienter (såkalt «long COVID»).

Myte 6: Det er færre av de smittede som dør av viruset nå enn før. Viruset har endret seg lite siden mars, men dødeligheten har gått noe ned grunnet bedre behandling. Denne forbedringen er på langt nær tilstrekkelig til å kunne avblåse kampen mot pandemien for heller å satse på flokkimmunitet. Flokkimmunitet er ingen gangbar strategi.

Myte 7: Det er mulig å ha et høyt smittenivå i befolkningen samtidig som man beskytter gamle og utsatte grupper. Over en million nordmenn er i risikogruppen for COVID-19. Det er fullstendig urealistisk at vi skal kunne beskytte alle disse mot smitte. Ingen land har fått til dette.

Myte 8: Luftbåren smitte (aerosoler) er ikke viktig. Ny internasjonal forskning viser at COVID-19-viruset både smitter på kort avstand, på kontaktflater og ved luftbåren smitte (aerosoler). Luftbåren smitte kan fylle store rom. God ventilasjon og begrensning av antall personer i forhold til romstørrelse er derfor viktig.

Myte 9: Barn og ungdom smitter i liten grad. Nyere internasjonal forskning viser at barn også smitter, og at ungdom smitter like mye som voksne. Det er derfor viktig med kohorter og avstand i skolen.

Myte 10: Munnbind har liten smitteverneffekt. En ny kunnskapsoppsummering fra det amerikanske smitteverninstituttet CDC konkluderer med at munnbind er et viktig våpen i pandemibekjempelsen. Både brukeren og andre beskyttes med en smittereduksjon på 70 prosent viser flere studier.

Hvis vi avliver disse ti mytene, får vi et mer realistisk bilde av pandemien og mulige veier framover: Virusets dødelighet har endret seg lite. Høie har rett i at uten tilstrekkelige tiltak vil Norge i løpet av noen uker kunne miste kontrollen og ende opp med et helsevesen i kollaps.

Befolkningen er lojal og motivert for å gjøre de tiltakene som er nødvendige for å slå smitten ned på et meget lavt nivå, og så holde den nede. Dette er den samfunnsøkonomisk mest lønnsomme strategien og den som vil gi minst psykisk belastning over tid. Vi har nå langt mer kunnskap om viruset enn vi hadde i mars (myte 8, 9 og 10). Det gjør oss i stand til å holde smitten nede uten veldig inngripende tiltak når vi først har slått den ned.

Regjeringen må skifte COVID-19-strategi. For oss er det tydelig at å slå ned smitten til nivået vi nådde i sommer, for så å holde dette lave smittenivået, er den mest fornuftige, kunnskapsbaserte COVID-19-strategien for Norge nå. Det krever et bevisst skifte av strategi fra regjeringen, med tydelige, tallfestede og nasjonale mål for veien videre.

(En oversikt over kronikker fra artikkelforfatterne som går mer i dybden på de temaene som er berørt i denne kronikken finnes på www.coronakritikk.no)

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer