DEBATT

Klimasøksmålet i Høyesterett

Tiårets viktigaste rettssak

Klimasøksmålet som startar i Høgsterett i dag kan bli eit historisk vendepunkt.

Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet (f.v.) med Frode Pleym, Therese Hugstmyr Woie og Steinar Winther Christensen.
Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet (f.v.) med Frode Pleym, Therese Hugstmyr Woie og Steinar Winther Christensen. Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Akkurat no står slaget om me klarer å etterlate ein sunn klode til dagens unge. Om me ikkje lukkast, må dei vakse opp med meir ekstremvær, artar som døyr ut og menneske som blir drivne på flukt.

Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet (foran) med (f.v.) Frode Pleym, Steinar Winther Christensen og Therese Hugstmyr Woie
Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet (foran) med (f.v.) Frode Pleym, Steinar Winther Christensen og Therese Hugstmyr Woie Vis mer

Vi meiner at den norske staten bryt § 112 i Grunnlova når den deler ut nye løyve for oljevirksomhet i Arktis. Grunnlova gir alle borgarar rett til eit sunt og helsesamt miljø. Forskarane er tydelege på at det allereie er funne mykje meir olje og gass enn det som går overeins med klimamåla verda og Noreg har forplikta seg til. Dessutan er den sårbare naturen i Arktis under press, og eit oljesøl her vil vere katastrofalt for fisk, sjøfugl, sel, kval og andre dyre- og planteartar.

Sidan klimasøksmålet blei levert hausten 2016, har det vore gjennom to omgangar i retten. Staten har måtte svare på korleis styresmaktene kan sikre borgarane sin rett til eit sunt miljø når dei også legg opp til oljeboring i Arktis.

Med klimaforskarar og økonomar som vitne, har me levert ei solid mengde bevis på at det ikkje går an. Klimasøksmålet har gradvis vunne fram på viktige punkt som har styrka miljøretten i Noreg.

Staten påsto hardnakka at Grunnlova vår ikkje gir kvar borgar rett til eit helsesamt miljø, men det har både tingretten og lagmannsretten slått fast at Grunnlova faktisk gjer.

Dommen frå lagmannsretten slo dessutan fast at Noreg kan ha ansvar for klimagassutsleppa frå eksportert norsk olje og gass. Desse utsleppa er i dag ti gonger så store som alle andre utslepp i Noreg til saman, og er difor vesentlege i global samanheng.

Søksmålet får støtte frå FNs spesialrapportør for menneskerettar og miljø, David Boyd, og tusenvis av enkeltpersonar har gitt over to millionar kroner til støtte for søksmålet. Norges institusjon for menneskerettar har levert et støtteskriv til Høgsterett som støtter mange av våre argument.

Det er tunge juridiske argument som taler for at staten har brote Grunnlova gjennom å opne for meir oljeboring i nord. Først og fremst er meir oljeleiting på kollisjonskurs med ei stadig mindre oljeavhengig verd, men óg fordi nye avsløringar viser at arktisk olje høgst sannsynleg blir eit tapsprosjekt i milliarderklassen for samfunnet og skattebetalarane.

Høgsterett bestemte at saka skal behandlast i plenum med fullsett dommarpanel, og at søksmålet får fri sakførsel, som betyr at advokatutgiftene våre blir dekka av staten. Det understreker at retten ser på dette som eit svært viktig prinsipielt spørsmål.

Ein hjørnestein i eit kvart demokrati er at domstolane kan kontrollere om politikarane følger lovene dei sjølv har vedtatt. Slik sikrar dei rettane våre. Retten vår til eit sunt miljø er noko av det mest avgjerande for at me skal kunne leve gode liv i dag, og at barn og unge får moglegheita til dette i framtida.

I dag, 4. november skal dette spørsmålet opp i Høgsterett, og utfallet der kan bli historisk for både miljøkampen i Noreg og internasjonalt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer