Denne høsten har forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapt en liten boksensasjon med «Den nye fisken». Boka handler om «temmingen av laksen og alt som fulgte», og selger usedvanlig godt. Den er blitt et viktig dokument om oppdrettsnæringen, med en spennende blanding av grundig research og profesjonell fortellermetode.

Det gjør boka til en av årets viktigste, ikke minst fordi den rammer det jeg vil kalle det «laksepolitiske komplekset». Det usunne samrøret der den søkkrike laksekapitalen dominerer politikere, offentlige kontrollmyndigheter og viktige deler av forskningsmiljøet. Oppdretterne har gjennom effektiv lobbyvirksomhet, bruk av statlige forsknings- og bransjeinstitusjoner, mobbing av kritiske forskere og allianser med lettvinte politikere, skapt en politisk plattform som nesten er uangripelig.

I boka siteres en forsker som sa opp jobben med denne begrunnelsen: «Hvorfor skal vi drive grønnvasking av en av Norges mest miljøforurensende, naturødeleggende og dyreplagende industrier?» Forfatterne sier de i arbeidet med boka begynte å forstå oppdrettslaksens historie ikke som et «eventyr», men som en kjede av utilsiktede konsekvenser. Vi snakker om et enormt eksperiment med natur og genetikk som stadig avler nye problemer som det ikke er noen løsninger på.