DEBATT

Mutasjoner og vaksine

Tid for ny nedstengning

Det kommer stadig mer data som peker mot at den nye virusvarianten fra Storbritannia vil nødvendiggjøre tiltak av en helt annen art i tiden fremover, om vi skal fortsette å holde kontrollen på et akseptabelt nivå.

KAPPLØP MED TIDEN: Nye varianter kan overta for de nåværende variantene i flere land. I UK har man nå besluttet å gi flest mulig den første dosen vaksine, heller enn å gi færre begge dosene, som planlagt, dette fordi mutasjonen har et så stort forsprang, skriver kronikkforfatteren. Her følger statsministerr Boris Johnson når Jennifer Dumasi får vaksinen fra Oxford/AstraZeneca. Foto: PA/NTB
KAPPLØP MED TIDEN: Nye varianter kan overta for de nåværende variantene i flere land. I UK har man nå besluttet å gi flest mulig den første dosen vaksine, heller enn å gi færre begge dosene, som planlagt, dette fordi mutasjonen har et så stort forsprang, skriver kronikkforfatteren. Her følger statsministerr Boris Johnson når Jennifer Dumasi får vaksinen fra Oxford/AstraZeneca. Foto: PA/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Se mer
påvist smittet 61 100 +279
innlagt 135
døde 545 +1
påvist smittet 99 200 000+447.4K
døde 2 130 000 +8.8K
Se mer
Gunhild Alvik Nyborg
Gunhild Alvik Nyborg Vis mer
Audun Helge Nerland
Audun Helge Nerland Vis mer

Varianten, som går under navnet B.1.1.7, er vesentlig mer endret fra tidligere varianter, som det finnes flere tusen av, i at man har funnet i alt 17 nye enkeltmutasjoner på én gang, der flere sitter i selve spike-proteinet som viruset bruker til å feste seg til vertens celler. En tilsvarende variant med flere betydelige mutasjoner sprer seg nå fra Sør-Afrika, og ble tidligere denne uka påvist i Norge.

B.1.1.7 har en økt smittsomhet, estimert til 56-70 prosent, i forhold til de tidligere SARS-CoV-2-variantene.

Dette betyr at R øker med antatt omkring 0,4 for denne varianten, gitt at alle andre forhold er like. Dette får konsekvenser i praksis. Centre for Mathematical Modelling of Infectious Diseases i London rapporterer at man der trolig ikke vil få ned R under 1 uten å stenge skoler og universiteter, og at man må øke farten på vaksineringen betraktelig om man skal få effekt i å slå ned sykdomsbyrden fra den nye virusvarianten.

Uten at man kjenner årsaken med sikkerhet, er en sannsynlig teori at denne typen omfattende mutasjoner har oppstått i ett enkelt immunkompromittert individ med langvarig Covid-19-infeksjon som vedkommendes immunforsvar ikke er å stand til å håndtere.

Et slikt tilfelle er beskrevet i en artikkel som beskriver en slik pasient som lå lenge på sykehus, der virusets genom ble sekvensert 23 ganger på 101 dager. Frem til dag 57 var det kun mindre mutasjoner å finne. Men etter at pasienten ble behandlet med plasma fra en tidligere Covod-19-pasient, tilkom større mutasjoner i genomet. Pasienten klarte likevel ikke å bekjempe viruset, og døde. Det er ikke kommet rapporter om at denne varianten spredte seg videre fra denne pasienten.

Andre hypoteser for hvordan slike varianter oppstår, er at viruset har hoppet fra menneske til dyr, og tilbake til menneske, slik man så i Danmark med minkmutasjonene. Det er altså sannsynlig at flere slike mutasjoner kan dukke opp i tiden fremover.

Dette viser at viruset har en evne til å mutere og tilpasse seg omgivelsene avhengig av seleksjonspresset. Vaksinering vil medføre et veldig sterkt seleksjonspress. Det er derfor stor grunn til å tro at det etter hvert vil oppstå mutanter som ikke, eller i mindre grad, vil la seg påvirke av vaksinene. Jo mer smitte i samfunnet (dvs større antall virus), jo større sannsynlighet for at slike mutanter vil oppstå.

Det er derfor svært viktig at antall smittede er så lavt som mulig mens vaksineringen pågår.

Teoretisk sett kan slike nye varianter påvirke vaksinenes effektivitet, men foreløpig tror man at nåværende vaksiner skal være effektive mot de nye mutasjonene. Dette undersøkes nå.

Dersom vaksiner må justeres, er det imidlertid ikke teknisk vanskelig å gjøre det med den nye mRNA-teknologien. Men nye vaksiner må i så fall produseres, distribueres og settes. Og hvis justeringene er for omfattende, må kanskje også nye tester for bivirkninger gjennomføres, noe som vil ta ganske lang tid. Ved å minimere smitten i månedene som kommer, kan man minimere risikoen for at en slik mutasjon oppstår innenlands.

Den engelske varianten har vist seg i stadig større grad å dominere over tidligere varianter. I praksis går man da gradvis over til en situasjon der den nye varianten overtar - som en ny epidemi.

Nå ser man tegn til at noe liknende kan komme til å hende i Danmark. Danmark er et av landene i verden som sekvenserer flest prøver (målt i andel av positive prøver), nest etter Australia og New Zealand. Dermed har man bedre oversikt over hva som faktisk foregår «på bakken». I Danmark ser man at andelen positive sekvenserte prøver som består av denne varianten, de siste fire ukene har økt fra 0,2 til 0,5, så 0,9 og 2,3 prosent.

Mye peker derfor mot at den nye varianten i løpet av noen få måneder kan overta for de nåværende variantene også i andre land.

Men nå er den hyppigst til stede i Storbritannia. Dermed tar man en risiko i Norge når man nå, til tross for andre tilstramminger, åpner for flyvninger derfra igjen, samtidig som man reduserer karantenetiden til 7 dager, selv om man kombinerer dette med nye krav til testing.

I andre land går man motsatt vei. I Hong Kong har man, basert på denne nye mutasjonen, økt karantenetiden til 21 dager. Og Japan stenger grensene for andre enn de med bosted i landet.

Foreløpig har man ikke data som tilsier at den nye mutasjonen gir mer alvorlig sykdom, sett under ett. Men det er bekymringsfulle rapporter om at viruset i større grad enn de nå kjente variantene, medfører smitte hos barn og unge.

En mulig forklaring på økt smitte blant barn i England i denne tiden kan være at skolene i den aktuelle perioden har holdt åpent til tross for en ellers streng lockdown. Men dersom disse rapportene viser starten på en ny trend, kan det vise seg vanskelig å holde skolene oppe dersom/når denne varianten får spre seg.

Uansett blir dette et kappløp med tiden, der oddsene er dårligere nå enn de var før denne nye varianten dukket opp. I Storbritannia har man nå besluttet å gi flest mulig den første dosen vaksine, heller enn å gi færre begge dosene, som planlagt. Dette gjør man vel vitende om at det ikke er optimalt, fordi mutasjonen har et så stort forsprang.

Storbritannias statsminister Boris Johnson innfører en ny nasjonal nedstenging i England. Vis mer

I Norge har vi fortsatt et handlingsrom. Det mest fornuftige vi kan gjøre i det handlingsrommet er å igjen stanse for flyvninger fra Storbritannia og øke karantenetiden til 14 dager, kombinert med testing.

Ved å samtidig stramme inn og forsøke å slå ned smitten til et minimum, vil man gi lokale myndigheter pusterom for å få gjennomført vaksineringen raskest mulig, samtidig som vi får kontroll på eksisterende smitte og får kapasitet til å sekvensere en større andel av de positive prøvene.

Samtidig bør det oppfordres til at nedstengninger bør koordineres med andre land. Man bør gjøre som når bøndene vil bli kvitt løvetann – alle sprøyter på samme tid. Det øker alles mulighet for å lykkes.

Med slike tiltak vil våre muligheter til å komme gjennom vinterens og vårens utfordringer på en god måte, være vesentlig bedret.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer