KOMMENTARER

Tidsånden som går

Det er på tide med en revolusjonerende klimaregjering, etter modell av Gro Harlem Brundtlands historiske kvinneregjering.

Tidsånden som går
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

9. mai 1986 gikk Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering ut på Slottsplassen. Verden ble tatt med storm. Brundtland har selv hevdet at utenriksminister Knut Frydelund sa det «ikke hadde vært så mye oppmerksomhet om Norge siden 1940».

Gjennom 40 prosent kvinnerepresentasjon, skulle regjeringen sette fart i likestillingsarbeidet i Norge. Det ga seg utslag i store endringer i politikk, som fødelsepermisjon, pappapermisjon, lønnet fravær ved barns sykdom, kraftig økt barnehageutbygging og åpning for prøverørsbefruktning. Det ga varig avtrykk i samfunnet, og alle kommende regjeringer. Ingen har siden laget en regjering med mindre enn 40 prosent kvinnelige statsråder.

Brundtlands kvinneregjering grep tidsånden, og forandret et samfunn som var overmodent for et likestillingspolitisk byks.

80-tallsmoten er som kjent tilbake, og det er på tide med en reprise – også i politikken.

GLADNYHET: Regjeringen presenterte i dag en svindyr gladnyhet av et klimatiltak. - Historisk, sier Erna Solberg. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Den neste regjeringen har muligheten til å gripe tidsånden og forme samfunnet på samme måte. Den neste regjeringen kan bli en historisk klima og omstillingsregjering.

Grunnoppskriften kan de kopiere fra Gro. Ministerposter, organisering og departementsstruktur kan fra dag én fortelle Norge (og verden) at dette er regjeringens aller viktigste, overordnende mål. Et mål som matcher utfordringene. For det er ingen tvil om klimaomstillingen kommer til å bli det norske samfunnets aller største oppgave de neste tiårene. Fra høsten av må arbeidet virkelig skyte fart. Norge skal kutte over halvparten av sine utslipp innen tiåret er omme, og skal praktisk talt fjerne dem helt før 2050. Samtidig skal vi bygge opp nye næringer i takt med at olje- og gassvirksomheten flater ut. Dette siste er en akkurat like stor, viktig og vanskelig oppgave som utslippskuttene i seg selv. Norges handelsunderskudd med utlandet, når vi ser bort fra olje og gass, bare øker.

Dette kan Norge trolig bare løse hvis regjeringen tar omfattende og systematiske grep. Klimaminister Sveiung Rotevatn og olje- og energiminister Tina Bru skrev en glimrende kronikk sammen om vindkraftutbyggingens bulkete, politiske historie nylig. Det er et frampek. Den neste regjeringen bør ha en klima, natur og energiminister, for å få fart på elektrifisering, havvind og planer for å nyttiggjøre seg den i ny, grønn industri - samtidig som naturmangfold ivaretas. Oljen kan flyttes ut og være et underbruk under næringsdepartementet. Dette departementet bør samtidig få en helt annen rolle i omstillingsarbeidet som må sikre Norge verdiskaping og arbeidsplasser innenfor definerte satsingsområder som digitalisering, bioøkonomi (til lands og til vanns) – i tett samarbeid med klima, natur og energi-departementet.

Slike grep vil være avgjørende. Klimaomstillingen vil kreve realpolitiske løsninger og høyt tempo.

Vil dette møte motstand? Sikkert, med det vil først og fremst bli tatt i mot med åpne armer, og svare på helt presserende behov. Næringslivet og finansbransjen i Norge er nå inne i en grønn boom. Nyetableringene på børsen av selskaper som kaster seg på denne bølgen er rekordhøy. Investorene kaster penger etter prosjektene. Omstillingen er i gang, politikerne må komme etter og legge til rette for at den kan skje enda raskere, mer effektivt – og vellykket – til glede for selskapene og landet som sådan. Oljenæringens jerngrep på norsk næringspolitikk glipper allerede, og vil miste helt taket i løpet av neste stortingsperiode.

Velgerne vil også stort sett være svært positive. Klimasaken rykket opp på førsteplass som viktigste sak under kommunevalgkampen i fjor, viser forskningen.

Det er ikke for ingenting at både Høyre og Arbeiderpartiet har utformet stadig mer detaljert klima- og omstillingspolitikk de siste årene. Det er helt sentralt i Arbeiderpartiets forslag til nytt partiprogram, og Høyre-leder Erna Solberg brukte nesten hele landsmøtetalen sin tidligere i høst på en detaljert beskrivelse av skjerpede ambisjoner.

Både en Høyre- og Arbeiderparti-ledet regjering kan altså være den som griper muligheten til å bli den historiske klimaomstillingsregjeringen som stiger ut på Slottsplassen neste høst.

Den eneste grunnen til at dette skulle havarere, er hvis Frp fortsetter å dyrke klimaopposisjonen som de har vist tendenser til etter at de gikk ut at Erna Solbergs regjering. Partiet har vært med på ferden i Solbergs regjering fram til nå, og kan i teorien svelge mer klimapolitikk også i framtida. Slik de har stilt seg nå, risikerer de å få samme ettermæle i klimapolitikken som KrF har i verdispørsmål: Som historiens bremsespor.

Senterpartiet har også dyrket en liknende posisjon de siste årene, men det dreier seg i hovedsak om enkelte avgifter som de har snakket høyt og mye om. Leser man det nye utkastet til partiprogram ser man vilje til nytenkning i oljepolitikken, og til aktiv innstramming i klimagassutslipp – også der det smerter dem mest, i landbruket. Det er nesten så man tror at til og med Vedum kan lede en slik regjering.

Å ikke gripe dette begjærlig, vil være en bortkastet mulighet. Et bomskudd for åpent mål. Til gjengjeld vil belønningen i motsatt fall være stor. Regjeringen vil få navnet i gullskrift i historiebøkene.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer