LEDER

Dagbladet mener:

Tikkende bomber i Afrika

Sultkatastrofe, klimaendringer og væpnet konflikt kan ramme det afrikanske kontinentet som aldri før. Det er en tikkende bombe som kommer til å gå i lufta snart.

SULT: Avmagret barn får vann fra kanne. Millioner av mennesker i Afrika kjemper en daglig kamp for tilværelsen. Foto: Nils-Inge Kruhaug / SCANPIX / NTB
SULT: Avmagret barn får vann fra kanne. Millioner av mennesker i Afrika kjemper en daglig kamp for tilværelsen. Foto: Nils-Inge Kruhaug / SCANPIX / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

En ulykke kommer sjelden alene. Det afrikanske kontinentet rammes knallhardt av store og farlige kriser samtidig:

  • I Øst-Afrika står over 20 millioner mennesker i fare for å sulte i hjel.
  • Afrika er den verdensdelen som er mest sårbar overfor klimaendringer.
  • Afrika er det området i verden med flest konflikter.

Ikke minst skal Afrikas befolkning fordoble seg i løpet av de neste 30 åra. Det kommer ikke til å gjøre konflikter om ressurser som mat og vann noe enklere å løse. Tvert imot.

Det er altså en livsfarlig kombinasjon av ulike hendelser vi er vitne til i deler av Afrika. En giftig blanding av klimaendringer, konflikt og hungersnød kan eksplodere i hjertet av kontinentet. Ja, det er også her Frp har lyst til å sende mennesker som søker asyl i Norge.

Midt oppi det hele har regjeringen kuttet i bistanden for å finansiere mottak av ukrainske flyktninger her hjemme. Tidspunktet kunne nok ikke vært verre.

For første gang på årevis vil antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom øke. I år vil nesten 100 millioner flere mennesker leve i ekstrem fattigdom sammenliknet med det som var beregnet før pandemien brøt ut. For første gang på mange år vil vi altså få flere fattige.

Hungersnøden vil bare øke i omfang. Krigen i Ukraina har gjort det vanskeligere å få tak i matkorn og matolje. Da går prisene opp, og for hver prosent matvareprisene øker, så gir det 10 millioner flere fattige mennesker.

Pandemien har fortsatt store konsekvenser i fattige land. Mens de rikeste landene raskt har hentet seg opp etter pandemien, vil det gå lang tid før de fattigste landene gjør det samme.

Sist men ikke minst: fattige land har bidratt minst til klimaendringer og er samtidig dårligst rustet til å motstå dem. Mer ekstremvær kommer til å gi mindre mat og stadig flere folk på flukt.

Nå er det krise. Selv om det er veldig mye som har beveget seg i riktig retning, er ting nå i ferd med å snu. For noen år siden kunne vi se tilbake på ei tid da stadig flere levde i demokratier, andelen fattige sank for hvert år og konflikter ble stadig mer sjeldent. Nå går ting i gal retning igjen. For Afrika kan det bli en fullkommen krise.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer