KOMMENTARER

USA har valgt president:

Tilbake til folkeskikken

Joe Biden skal ha sett inn i Vladimir Putins øyne, og oppdaget at han ikke har noen sjel. Til dette svarte Putin at de to forstår hverandre. Dette er bare ett område der USAs syn på verden vil bli annerledes, skriver Morten Strand.

LYSERE SKYER: Over verden. Påtroppende amerikansk president Joe Biden. Foto: REUTERS / NTB
LYSERE SKYER: Over verden. Påtroppende amerikansk president Joe Biden. Foto: REUTERS / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det første Joe Biden vil gjøre som amerikansk president 20. januar neste år, er å melde landet tilbake igjen i folkeskikken. Fra dag én vil han gi beskjed om at USA er forpliktet av Parisavtalen om klima. Han vil si at Donald Trumps brudd med Verdens helseorganisasjon WHO var en dårlig spøk, og forplikte USA også her. Han vil gi beskjed til Russland om at han i første omgang vil forlenge START-avtalen som begrenser USAs og Russlands interkontinentale raketter, med et år, sånn at ikke avtalen går ut på dato i februar neste år. Han vil forsøke å reetablere et forhold til Iran, etter at Trump rev atomavtalen i filler.

Og kanskje viktigst av alt, han vil invitere til en konferanse blant demokratiske allierte, for å understreke hvilke verdier også USA er forpliktet til. Han vil - kort sagt - signalisere at han er alt det Trump ikke er.

NY STRATEGI: USAs nyvalgte president, Joe Biden, la mandag 9. november fram deler av sin plan for å bekjempe coronaviruset. Vis mer

Og godt er det. For verden vil ikke lenger kunne le seg skakk av klodens viktigste demokrati. Nå er det likevel ikke verden som står øverst på Bidens prioriteringsliste. Øverst står en strategi for å bekjempe coronaviruset, og så redningspakker for folk og økonomi, hvis han får det gjennom i kongressen. Men bare det at USA får en president som forstår verden er store greier, etter at avholdsmannen Trump har ravet verden rundt som en full sjømann.

Men selv om Biden vil rulle tilbake det verste av det trumpske sludderet i internasjonal politikk, så er vi ikke tilbake til da Biden var visepresident for Barack Obama, for fire år siden. Til det har verden forandret seg for mye. Det gjelder også USAs posisjon i verden. Trumps - Make America Great Again - ødeleggelse av amerikansk makt, troverdighet og prestisje i verden er oppsiktsvekkende.

I 2011 var Biden i Moskva. Det var mens Vladimir Putin spilte rollen som statsminister, og Obama og Biden skulle «resette» det utfordrende forholdet til Russland. Ti år tidligere hadde George W. Bush som den første amerikanske presidenten som møtte Putin, sagt at han hadde sett inn i Putins øyne, og fått øye på hans sjel. I 2011 skal Biden ha brukt Bush sitt himmelropende naive bilde, og sagt til Putin at han så inn i hans øyne, men ikke kunne se noen sjel. Til det skal Putin ha svart at de to forsto hverandre.

Dette bildet forteller to ting. At Biden ikke er redd for å være direkte, og si det som det er. Og at Russland kan vente å bli konfrontert i spørsmål om demokrati og menneskerettigheter. Mens Biden vil ønske å spille på lag i nedrustningsspørsmål. Barack Obama trodde jo på visjonen om en atomvåpenfri verden. Og apropos atomvåpen, Joe Biden vet for mye om verden til å forholde seg til såpeoperaen som Trump startet med verdens verste diktator, Kim Jong-un.

Også i Kina er virkeligheten en annen enn for fire år siden. Obama mente at økt handel og samkvem med Østens rike ville føre til politiske og økonomiske reformer. Men i mellomtida har president Xi Jinping gjort seg selv til eneveldig diktator på livstid, og Kina utfordrer ikke bare USA og Vesten med en økonomi som snart er verdens største. Utfordringen er også stadig mer ideologisk, Xi vil vise verden at Kinas undertrykkende markeds-kommunisme er overlegent de vestlige demokratiene. Det må USA og Vesten svare på.

Med Joe Biden så er demokrati og menneskerettigheter tilbake som en selvsagt del av amerikansk utenrikspolitikk. Donald Trump ga autoritær politikk ideologisk ryggdekning, fra Ungarn og Polen, til Russland og Tyrkia. Biden framførte under talen sin etter at det var klart at han var valgt, 7. november, det som vil bli hans utenrikspolitiske mantra. Han sa at USA vil lede «ikke bare med det eksemplet vår makt gir, men den makta vårt eksempel er». USA skal bli et eksempel til etterfølgelse, og ikke til latter. Og i Europa ser man fram til å ha en venn i Det hvite hus, og ikke en bølle som man åpent ler rått av.

Også Irans posisjon har forandret seg siden den gang Biden sist var en viktig utenrikspolitisk aktør. Trumps krig, med å si opp atomavtalen med landet, og så prøve å kvele presteregimet med sanksjoner, har bare styrket de reaksjonære kreftene i landet, og ødelagt for de reformvennlige. Biden kan ikke komme tilbake med en mindre streng avtale med Iran, og spørsmålet er hva Iran vil gå med på etter å ha blitt herjet med av Trump.

I enda større grad enn i USA så gjelder det for Joe Biden i resten av verden å være alt Trump ikke er. Det skulle ikke være så vanskelig. Men verden har også forandret seg siden sist gang Biden var med på å styre den.

ALT OM USAVALGET

Gå til oversikten

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer