KOMMENTARER

Putin for retten

Tilbake til Nürnberg

Trenger vi en ny Nürnberg-prosess for å stille Putin til ansvar? Det jobbes med saken.

NÜRNBERG: Ukrainas utenriksminister, britiske politikere og menneskerettsjurister vil ha en domstol etter mønster av Nürnbergprosessen for å stille Putin for retten. Nazilederne Hermann Goering og Rudolf Hess var blant dem som ble dømt i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Foto: AP Photo
NÜRNBERG: Ukrainas utenriksminister, britiske politikere og menneskerettsjurister vil ha en domstol etter mønster av Nürnbergprosessen for å stille Putin for retten. Nazilederne Hermann Goering og Rudolf Hess var blant dem som ble dømt i rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Foto: AP Photo Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Når jurister og politikere snakker om regler for krig midt i en hensynsløs krig, kan det framstå som en akademisk øvelse uten kontakt med den brutale virkeligheten på bakken. Hva bryr vel bølla Putin seg om han bryter noen kjøreregler? Han anerkjenner ikke engang den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) som har startet etterforskningen av mulige krigsforbrytelser i Ukraina. Domstolen skal ha sin første høring mandag.

Kan Putin stilles personlig ansvarlig for krigsforbrytelser, er det mange lurer på. Det er ikke utenkelig, mener fageksperter. Folkeretten gjør det mulig. Lovverket som kom på plass etter andre verdenskrig og som er videreutviklet i hele etterkrigstida, har ikke som mål å forby krig. Reglene handler om å begrense skadene, ikke minst skåne sivilbefolkningen, og det handler om å plassere ansvar. Juristene mener det er ingen tvil om at Putin har brutt flere av reglene, og at angrepskrigen er ulovlig.

Men det er ikke lett å stille sittende statsoverhoder for retten. De har en tendens til ikke å svare på innkallelser. Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten er heller ikke enkle å bevise, selv når overgrep sendes direkte på TV. Selv om etterforskningen kom raskt i gang, er det et møysommelig og tidkrevende arbeid som kan ta flere år.

Den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba har derfor foreslått å opprette en internasjonal domstol etter mønster av Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig, hvor utvalgte naziledere ble dømt for aggresjonskrig, eller for å ha «brutt freden», som det het. Å bryte freden ble omtalt som «den største av alle internasjonale forbrytelser».

I helga fikk Kuleba støtte av den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown og en rekke framtredende menneskerettsjurister. De mener ICC-etterforskningen er viktig, men ikke tilstrekkelig for å få dømt Putin-regimet og stilt Putin selv til ansvar. Til det må man tilbake til Nürnberg.

For en av juristene, fransk-britiske Phillippe Sands, er det personlig. Familien hans kommer fra Ukraina, nærmere bestemt byen Lviv helt vest i landet, og 80 av hans slektninger ble drept av nazistene i jødeutryddelsen. I den formidable bestselgeren «Tilbake til Lemberg» nøster Sands opp familiens mørke skjebne, en historie morfaren Leon aldri ville snakke om, og han forteller samtidig den fascinerende historien om hvordan det internasjonale lovverket mot krigsforbrytelser ble til.

Sands, som er en av verdens fremste menneskerettsjurister, var invitert til å holde en forelesning ved universitetet i Lviv i 2010. I Leons fotspor snubler han over en nesten utrolig historie. To av mennene som var sentrale i utformingen av statuttene til Nürnbergprosessen studerte begge ved det juridiske fakultetet i daværende Lemberg. Den ene, Hersch Lauterpacht, lanserte begrepet «forbrytelser mot menneskeheten»; den andre, Raphael Lemkin, er opphavet til begrepet «genocide», folkemord, et nyord han skapte selv. I etterkrigstida har disse begrepene vært sentrale i en rekke internasjonale rettsoppgjør, blant annet om Rwanda og Srebrenica, men den gangen var det dels nye tanker som de to mennene kjempet for å innføre på hver sin måte og fra hver sin kant.

Mens jødiske Lemkin var opptatt av forbrytelser mot spesifikke grupper, rommet Lauterpachts begrep forbrytelser mot de mange. For legfolk kan det være vanskelig å skille mellom dem, men for juristen Sands rommer begrepene viktige forskjeller som forteller om ulike syn på den store forbrytelsen de var formet av. De utfyller og komplementerer hverandre. Nazistene gjorde seg skyldig i begge deler.

Nå er det igjen russere som angriper Lviv, byen som i løpet av noen tiår byttet navn utallige ganger ettersom den ble underlagt stadig nye regimer. Det ville være passende om Putin ble dømt av et lovverk med utspring i byen og landet han angriper, og som minner om hvilken plass hans overgrep har i historien.

Men er det realistisk å tro at Putin noen gang vil møte i retten? Phillippe Sands svarer slik: «En gang var det utenkelig å få Herman Goering og andre naziledere stilt for en domstol. Likevel skjedde det. Det samme gjaldt serbiske ledere og Slobodan Milosevic.»

Den nye internasjonale rettsordenen som to jurister i Lviv var med å skape, manifesterer de verdiene demokratiske allianser nå samles om å forsvare. Rettsoppgjøret må komme på den ene eller andre måten, med Putin eller ikke. I mellomtida anbefaler jeg å lese boka.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer