Tilbake til Pop Art

Andy Warhol er en av kunstnerene som stilles ut på utstillingen «Pop-åra» på Centre Pompidou i Paris.

PARIS (Dagbladet): Fluorfargede oppblåsbare stoler, miniskjørt med tegneserier om heltinnen Pravda, voggende 60-tallsrytmer og Warhol-digging... Pop Art er for lengst hentet ut av skapet. Utstillingen «Pop-åra» på Centre Pompidou i Paris ser det hele i sammenheng.

- Det inntreffer i en tid der de unge ikke lenger drømmer om politisk utopi. De drømmer om et kulturelt utopi, og det er popkunst, sier utstillingens kommissær Catherine Grenier til AFP. Hun mener den unge generasjonen hadde behov for å vende tilbake til optimismen, etter mange år i svart-hvitt, preget av dramatikken rundt aids og stoff.

  • Det har vært mange separate Pop Art-utstillinger i de seinere årene, med Andy Warhol i Brussel, New York og Bilbao, Roy Lichtenstein i Bale, David Hockney, Erro og Arman i Paris, pluss en rekke mindre markeringer i ulike kunstgallerier. Motevisningene i Paris denne uka viste en rekke popkunstinspirerte kreasjoner, særlig hos Jean-Charles Castelbajac, Alexandre et Matthieu, John Galliano og Paco Rabanne. Førti år etter at den slo gjennom, er alle faktorer til stede for en ny popkunstrenessanse, like sprudlende som den opprinnelig var.
  • Pop Art oppsto på slutten av 50-åra i Kennedyenes optimistiske USA, nesten som en amerikansk drøm, men også i Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland. Mest karakteristisk var bruddet med det abstrakte og bruken av hverdagslige objekter i kunsten. I New York brukte Robert Rauschenberg og Jasper Johns søppel og gamle ukeblader i sine bilder, i Roma rev Mimmo Rotella ned og stilte ut plakater, som Raymond Hains og Jacques Villeglé i Paris. Andy Warhol ble på mange måter den store guruen, og det er ikke tilfeldig at kreasjoner inspirert av ham dukker opp på catwalken i Paris nå.
  • - Det er hele min ungdom. Min mor var pop, min far 68-er. Jeg hadde bilder av Warhol og Martial Raysse i hodet. Da jeg kom til Paris, følte jeg meg pop, sier moteskaperen Jean-Charles Castelbajac, som møtte Warhol på slutten av 70-åra. Nå synes han popkunst er nødvendig, som en kontrast til 90-åras minimalisme.
  • Tom Ford, som nettopp har tatt over kolleksjonene til Yves Saint Laurent og Gucci, er like fascinert av fenomenet. Han tror produktenes utvikling har gjort det lettere å leve i hverdagen, og at noe av det beste ved popkunsten var at den oppsto samtidig i så mange greiner. Det viser nettopp utstillingen i Centre Pompidou, til passende musikk. Ordet pop er musikk. Som smellet av en sjampanjekork.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.