DEBATT

Usikre banklån

Tilbyr økonomisk ruin

Bankenes terskel for å innvilge kreditt er lav, og dagens lovgivning beskytter ikke forbrukere godt nok.

BURDE IKKE FÅTT LOV: Når forhold tilsier at kunden ikke kommer til å klare å betale tilbake lånet, må bankene plikte å avslå lånesøknaden, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
BURDE IKKE FÅTT LOV: Når forhold tilsier at kunden ikke kommer til å klare å betale tilbake lånet, må bankene plikte å avslå lånesøknaden, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Miriam Drag Eiring
Miriam Drag Eiring Vis mer

Sårbare forbrukere kan enkelt ta opp usikret kreditt i de fleste banker, selv om alle forhold tilsier at de ikke burde stifte mer gjeld. Vi trenger strengere regler for bankenes vurdering av lånesøknader.

Nordmenn skylder mer penger enn noen gang. Siden 2018 har den totale gjelden i landet steget med åtte prosent. Bankenes terskel for å innvilge kreditt er lav, og dagens lovgivning beskytter ikke forbrukere godt nok. I vår la regjeringen frem forslag om strengere regler for bankene når de vurderer lånesøknader. Hvis forslaget tas til følge, kan det avverge at flere havner i økonomisk ruin.

Statistikk fra Gjeldsregistret viser at de spesialiserte forbrukslånsbankene er verstinger. Forbrukslånsbankene sto for over halvparten av alle forbrukslån i september 2019, og innvilger flere lån enn noen gang tidligere. Utlån er innbringende, selv om kunder ikke klarer å betale tilbake. Lønnsomheten ligger i skyhøy rente, inndrivelse gjennom inkasso og videresalg av krav.

Mest problematisk er det at forbrukslånsbankene innvilger kreditt også til sårbare forbrukere som ikke er i stand til å betjene lån. Jussbuss tar ukentlig imot henvendelser fra spilleavhengige og andre psykisk syke som angrer på opptak av kreditt. Det er snakk om mennesker som egentlig trenger hjelp med å få kontroll over egen økonomi, og som opplever den konstante tilgangen på kreditt som fortvilende.

Dagens regler beskytter ikke forbrukere godt nok. Riktignok har finansavtaleloven en bestemmelse som skal beskytte forbrukere mot seg selv. Bestemmelsen pålegger bankene å fraråde kunden låneopptak, dersom forhold tilsier at kunden ikke kan betjene lånet. Det er samtidig opp til kunden om hun vil inngå låneavtalen likevel.

Bestemmelsen har derfor lite reell betydning, og frarådingsplikten blir en formalitet i liten skrift. Bankens eventuelle pliktbrudd fører heller ikke nødvendigvis til at kunden slipper å betale tilbake. Reglene legger med andre ord til rette for at bankene kan yte kreditt over en lav sko, uten noen særlig risiko for tap.

Problemet må også ses i lys av forbrukslånsbankenes markedsføring av tjenestene sine. Markedsføring av usikret kreditt skjer i stor grad gjennom tilpassede annonser i sosiale medier. Annonsene treffer forbrukere som ikke har økonomi til å betjene lån. Det kan være snakk om unge, eller mennesker som allerede har tatt opp mye usikret kreditt. Strategien er aggressiv og kynisk, og bidrar til å gi sårbare forbrukere varige gjeldsproblemer.

Med forslag til ny finansavtalelov på bordet, kan lovgiver forhindre at stadig flere haver i økonomisk uføre.

I den forbindelse må det lovfestes en avslagsplikt for bankene. Når forhold tilsier at kunden ikke kommer til å klare å betale tilbake, må bankene plikte å avslå lånesøknaden. I forlengelsen av dette må det også innføres en strengere vurderingsplikt. Bankene må tvinges til å innhente nok informasjon om kunden til å kunne foreta en forsvarlig og reell vurdering av kundens faktiske betalingsevne.

Til slutt må det innføres et forbud mot markedsføring av usikret kreditt i sosiale medier. Sårbare forbrukere som ikke burde stifte mer gjeld, må kunne skjermes fra konstante tilbud om raske penger.

Finansnæringen tåler å ta større ansvar for sine egne kunder. Det er på høy tid at forbrukerne nyter et tilstrekkelig vern etter loven, og at vi minsker den totale gjeldsbyrden i samfunnet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer