Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Tillitsvalgtes rolle

Det er viktig at de tillitsvalgte inntar standpunkter i de styrende bedriftsorganer som først og fremst tjener bedriften.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I forbindelse med kampen om Kværner har konserntillitsvalgte i både Aker og Kværner vært viktige aktører. Tidligere AKP-ere har fått harde beskyldninger både av tillitsvalgte og medier for å være løpegutter for sine respektive bedriftsledere.

Undertegnede kjenner problemstillingene og vet at dette til tider er komplisert. Tillitsvalgte kommer stadig i dilemma, som f.eks. når norske selskaper som Hydro kjøper opp anlegg i India, og det medfører tvangsflytting av tusenvis av folk. Et annet område er fastsetting av lederlønninger. Tillitsvalgte og ansattes representanter i styret bør i flere tilfeller kritiseres for ikke å ta dissens på skyhøye direktørlønninger inklusive fallskjermer og mange frynsegoder. Erfaring viser at det er viktig å stemme mot slike vedtak dersom de i det hele tatt blir tatt opp. Ofte fastsetter eierne direktørlønninger uten noen form for behandling. Rolf Utgård har fått kritikk for å godkjenne Almskogs store «pakke» av bl.a. Dagbladet. Utgård skulle også protestert mot Tønseths vanvittige oppkjøp av Trafalgar House (selv om utfallet hadde blitt det samme). Hovedkontoret ble da flyttet fra Norge til London. Oppkjøpet har vært årsak til den enorme gjelden til Kværner. Tønseth fikk «elefantsyken» som Langangen.

Aktører

Mange sentrale tillitsvalgte er aktører i forbindelse med kampen rundt ulike eierkonstellasjoner. Her er grenseoppgangene vanskelige. Uansett må lettvinte og fraseradikale floskler om at alle kapitalister er like, avfeies. Vårt utgangspunkt er at vi må forsvare våre medlemmers arbeidsforhold. I flere situasjoner betyr konkurranse og eierforhold mye for arbeidsplassene.

Elkem har lenge ønsket å ha eiermonopol i Norge på silisiumproduksjon. Elkem eier seks smelteverk i Norge. Den andre eierkonstellasjonen eier tre smelteverk. De tillitsvalgte i den minste enheten har kjempet mot sammenslåing med Elkem, fordi da er sannsynligheten stor for flere nedleggelser.

Oppkjøp

I forbindelse med Gruppe Schneiders oppkjøp i 1999 dro jeg til EUs konkurransekommisjon med det mål at Norwesco skulle selges ut til en konkurrent av Schneider. Det finnes monopoltilstander i elektrisk installasjon-markedet i Norge, siden Schneider også eier Norwescos «konkurrent» ELKO. Ny eier kunne redde Norwesco som produksjonsbedrift. Mitt engasjement for å få inn ny eier var en plikt for å redde arbeidsplasser.

Konserntillitsvalgt i Orkla, Stein Stugu, frykter konsekvensene av investor Christen Sveaas' raske oppkjøp i Orkla. De tillitsvalgte er redde for oppsplitting og slakt, som igjen fører til bedriftsnedleggelser, bl.a. som følge av utenlandske oppkjøp. Vi mener det er riktig av tillitsvalgte å engasjere seg i dette fordi konsekvensene kan bli store for industrimiljøer og arbeidsplasser. I forbindelse med Orklas oppkjøp av Procordia i 1994 hadde Stugu møte med EUs konkurransekommisjon. EU konkluderte med at Hansa Bryggeri måtte legges ut for salg til en annen eier. Dermed ble minst ett bryggeri og mange arbeidsplasser reddet. Det er tillitsvalgtes plikt å engasjere seg i dette.

Kjempe

Tilsvarende har det vært i Kværner. Det er de Kværner-tillitsvalgtes rett å kjempe mot Kjell Inge Røkkes oppkjøp. Røkke som person er uinteressant. Poenget er at det nå blir i hovedsak ett eiermiljø i Norge. Dette kan dermed legge grunnlag for nedleggelse av ett eller to verft. To store eierkonstellasjoner i Norge vil lettere bety at viktige miljøer beholdes. Men uansett, garantier har man aldri i en turbokapitalistisk verden.

Imidlertid må det reageres på at den styrtrike staten Norge ikke vil vise noe ansvar for å beholde unike industrimiljøer i Norge. Oljefondet består av aksjer og obligasjoner i store internasjonale selskaper. Norge eier f.eks. 500 millioner i Coca-Cola og over 1 milliard av Statoils konkurrent Fina Elf! Om regjeringa kommer fra Høyre eller DNA, blåser de i norsk industri og næringsutvikling. Både Grete Knudsen og Ansgar Gabrielsen mener markedet skal råde uansett om verdifulle industrimiljøer legges ned eller fyker ut av landet.

Hele Norges coronakart