En dommer i ulvesaken som går for Oslo tingrett, har trukket seg etter at en part stilte spørsmål ved hans habilitet. Dommeren har tidligere vært aktiv i MDG som er motstander av ulvejakta. Tingretten og dommeren ble enig om å omfordele saken uten å gjøre noen vurdering av habilitetsspørsmålet. Flere jurister er med rette kritiske til den uvanlige framgangsmåten.
Den omstridte fellingen av ulv innenfor ulvesonen skulle ha startet 1. januar, men ble stanset ved en midlertidig forføyning i romjula etter et søksmål fra dyrevernsorganisasjoner. Saksøkte er staten, og en såkalt partshjelp for staten, utmarkkommunenes sammenslutning, reagerte på at en av dommerne hadde bakgrunn fra et miljøparti. Høyesterettsadvokat John Christian Elden mener dommerens beslutning om å trekke seg er gal, og dessuten at det er svært tvilsomt om dommeren er inhabil. Tidligere lagmann, Anders Bøhn, som har skrevet kommentarutgaven til Domstolloven, er enig med Elden, ifølge Rett24.
En uholdbar situasjon
Dagbladet har også vært kritisk til ulvejakta, og når vi er enig med de to juristene, kan det sikkert også brukes mot oss i en sak med harde fronter og høy temperatur. Men ulvesaken er ikke unik. I rettsapparatet behandles mange politisk betente saker, slik som rusmidler og asylsaker, uten at dommernes holdninger som regel gjør dem inhabile. Vi stoler på at det norske rettsapparatet er uavhengig og upolitisk. Terskelen for å skille ut en dommer må og skal være høy, og det må i så fall skje etter en habilitetsvurdering. Hvis ikke kan spørsmål om habilitet misbrukes til å fjerne dommere man ikke liker. Formelt sett har heller ikke en dommer rett til å fratre av rene makelighetshensyn når saken først er fordelt.
I en sak hvor staten er saksøkt, er det ekstra uheldig at en partshjelp påstår at en dommer ikke er i stand til å vurdere de juridiske spørsmålene uten å la seg farge av sitt personlige syn. En slik lettvint mistenkeliggjøring bidrar til å undergrave tilliten til et uavhengig rettsapparat og kan i ytterste konsekvens ende i en absurd jakt på ytringer og politisk ståsted. Hvem vet om andre dommere er tilhengere av regjeringens rovdyrpolitikk. Skal det diskvalifisere dem?
Regjeringens rovdyrpolitikk er felt i flere rettsinstanser av ulike dommere de siste åra. I stedet for å komme med usaklige beskyldninger mot domstolen, burde staten og dens partnere konsentrere seg om å følge loven.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
