Dersom du har tenkt å besøke Oslos hovedbibliotek torsdag denne uka er det bare å bukke, nikke, neie og snu deg omkring.

Da stenger nemlig hovedstadens offentlige storstue dørene. Ikke for godt, men for å feire prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag.

Regjeringen står for invitasjonen, og du er mest sannsynlig ikke blant de rundt 200 inviterte gjestene.

Det er et merkelig valg av sted. Bibliotekene er kanskje erkeeksempelet på et sted som skal være tilgjengelig for alle, uansett status, bakgrunn og lommebok. I den gjeldende, nasjonale bibliotekstrategien slås det fast at «bibliotekene er demokratihus». Unntaket man gjør her, bryter ganske solid med det prinsippet.

Landets største bibliotek stenger nå dørene til ære for en som ikke er valgt til sin posisjon, men som har arvet den. Det er selvsagt ikke verdens undergang, men det er symboltungt. For det er sannelig forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo.

Bibliotekene er at de få stedene midt i en by du kan være uten å betale og uten press om å kjøpe noe. Det er ingen lokketilbud som lyser mot deg, ingen krav om å kjøpe noe for å sitte der. Tvert imot kan du boltre deg i bøker og musikk, du kan lese aviser og reparere klær. Alt er helt gratis.

Det er mange i Oslo som ikke har god nok råd til å dra på kino eller delta på idrettsaktiviteter. Kanskje står noen av dem slukkøret utenfor på torsdag, og skulle ønske de kunne få tilgang til det som for anledningen er blitt royale gemakker.

Det er en kommende dronning som skal feires. Hun er nå myndig og dermed voksen. Dermed må vi også kunne stille spørsmål ved hennes vurderinger som kommende monark.

I dette tilfellet burde hun satt foten ned for feiringen. Selv om det ikke er hennes ansvar alene, er det nå også hennes ansvar.

En kan jo lure på om Det kongelige slott midt i Oslo sentrum ikke er godt nok egnet til slikt.