I Norge oppgir 27 prosent at de er enten vegetarianer, veganer, pescetarianer eller fleksitarianer, viser en undersøkelse. Fleksitarianer? I all verden! Hva er det? Det høres ut som et romvesen!
Jeg vet hva en vegetarianer er. Det er en som ikke spiser kjøtt, og jeg er ikke en av dem.
Det er heller ikke landbruksminister Sandra Borch. Hun, og hennes partifelle Geir Pollestad, forteller i Dagbladet om når de sist spiste et vegetarmåltid: «Jeg spiste faktisk pannekaker på Stortinget til lunsj her om dagen – med bacon» sier Borch.
Jeg ser for meg at hun legger trykk på ordet «bacon».
Pollestad må helt tilbake til julaften for sist kjøttfrie middag. «Da var det risgrøt til middag» forteller han. Jeg gjetter på at han legger inn en kunstpause før han fortsetter: «Kveldsmiddag var kalkun, ribbe og pinnekjøtt».
Den skitne kampanjen mot torskeoppdrett
Ifølge Dagbladet gliser Pollestad over rødvinsglasset etter denne replikken. De lider ikke av kjøttskam, det skal de ha.
Men noen lider.
Jeg lukket øynene lenge, men en kveld var jeg ikke rask nok, og da jeg først hadde begynt å se, klarte jeg ikke å rive meg løs. Det var griser med blodige, betente sår der halen skulle vært. Det var griser med andre sår. Skitne dyr, store sår.
Jeg stirret på en gris med en ødelagt fot. Han prøvde å legge seg ned, men ble stadig tråkket på av de andre grisene. Jeg så smerten hans. Jeg følte den.
Dette var første gang jeg kjente på kjøttskammen. Synet av grisen brant seg fast på netthinna.
Jeg vil tro at Borch kjenner mange bønder som har et plettfritt dyrehold. Men har hun besøkt de andre gårdene, har hun sett de dyrene som lider? Eller lukker hun øynene for disse?
Hva tenker hun når Mattilsynet sier at en firedel av svineprodusentene ikke tar seg av syke og skadde griser på en skikkelig måte?
Spis med god samvittighet
Slike nyheter får meg til desperat å gripe etter fjernkontrollen for å slippe unna bildene. Finner en hyggelig kanal. Blir der. Det hjelper litt å knipe øynene hardt sammen. Likevel får jeg med meg at det er altfor mange dyr som lider.
Sandra Borch virker for å ha helt andre bekymringer. Kanskje Borch bekymrer seg for det norske landbruket når hun leser at stadig flere velger å ikke spise kjøtt. Nationen skrev seinest i januar om det økende antallet veganere og vegetarianere i Norge. Kanskje er det derfor hun og hennes venn Pollestad nærmest harselerer over vegetarmat.
For hva er det egentlig med folk som ikke spiser kjøtt? Jeg kjenner noen av dem, og for meg framstår de som vanlige folk. De spiser sin vegetarmat i det stille. De kommenterer ikke den blodige biffen på naboens tallerken.
Kommentarer motsatt vei har jeg derimot hørt en del av. Jeg vet ikke helt hva som er så provoserende med mennesker som ikke spiser kjøtt. «Middag uten kjøtt? Da er det ikke middag» sier Borch. «Kjøttfri mandag er noe jåleri» sier Pollestad.
Kan bli stygt
Selv spiser jeg kjøtt. Jeg har vurdert å slutte med det, men jeg har kommet fram til at det finnes kjøtt som jeg kan spise med god samvittighet.
Til og med svinekjøtt går bra etter at jeg fikk høre om HappyPig. Der har grisene sin egen Pig Beach å bade på, og de blir stressfritt avlivet i beitet der de bor, i kjente rolige omgivelser.
Kunsten er å finne de dyrene som har levd gode liv, men det kan være vanskelig. Kanskje hadde det vært enklere hvis landbruksministeren og Senterpartiet brukte mer tid på å forbedre dyreholdet, og mindre tid på spre vegetarskam?
Masochistisk hjernevasking
For hvem vil vel spise dyr som nærmest har levd under tortur? Ikke jeg, og mange tenker nok som meg. Det er kanskje noe landbruksministeren burde snakke om?
Hva gjøres for å støtte de gode produsentene? Og hva gjøres for å stanse de dårlige? For hun er vel ikke så interessert i å ha torturerte dyr på tallerkenen, hun heller?
Jeg spiser kjøtt, men ikke hver dag. Noen dager spiser jeg fisk. Og noen dager er det vegetarmat. Ikke nødvendigvis mandager, men i løpet av ei uke er det flere av dagene som er uten kjøtt.
Jeg velger å spise maten min med åpne øyne. Klarer du det, Sandra Borch?
Et raskt søk på nett fortalte meg hva jeg er. En fleksitarianer! Jeg føler meg ganske vanlig.
