Torsoen over alle torsoer

KØBENHAVN (Dagbladet): Auguste Rodin var den første moderne skulptøren som gjorde torsoen til et sentralt motiv i sin skulptur, noe vi for tida kan se av den arm- og hodeløse «Iris, gudenes sendebud» med sitt aktive kroppsspråk på Blaafarveværket.

  • Rodins syn på torsoens uttrykkspotensial var både motivert av oppfatningen om modernitetens kvestete kropp og bunnet seg i hans beundring for antikkens fragmenter.

Han dyrket framfor alt Belvedere-torsoen, en romersk kopi av en skadd mannsfigur fra hellenismens tid i det første århundre før Kristus. Skulpturen har likevel sin greske signatur - «Apollonius fra Athen, sønn av Nestor laget den» - meislet inn i sokkelen, og skriften i stein har fulgt med på alle de gipskopier av den hode- og lemløse skikkelsen som fins på akademier og glyptoteker over den vestlige verden.

  • Glyptoteket i København har selvfølgelig sitt eksemplar, og det er utgangspunktet for en liten, men meget interessant utstilling som står sommeren over.

Belvedere-torsoen ble funnet i Italia på begynnelsen av 1400-tallet, og selv om dens muskuløse legeme skilte seg fra quattrocentokunstnernes slanke, stiliserte kroppsideal, ble den utropt som en «singularissima figura» - «en enestående figur». Navnet fikk den fra sin seinere oppstilling foran Vatikanets Belvedere-villa.

  • «Spør den som kjenner det skjønneste i det dødeliges natur, om de kjenner en kroppsside som tåler sammenligning med venstre side her.»

Så henført skrev klassisismens ideolog, den tyske kunsthistorikeren Johann J. Winckelmann, om den atletiske torsoen. Siden har kunsthistorikere vært enige om torsoens estetiske verdi, men kranglet om hvem den skal forestille. Sist ute er Winckelmanns landsmann, Dr. Raimund Wünsche, som argumenterer i ord og har fått laget en rekonstruksjon med identiteten til mytologiens Aias, som tok sitt eget liv under Trojanerkrigen.

  • Kunstnere som tok utgangspunkt i torsoen så bort fra navnet - men falt for kroppen.

Rafael og Michelangelo brukte den som modell til sine fresker i Vatikanet, og barokkens Bernini forvandlet torsoen til flodgud på Piazza Navona i Roma. Rodins gjenbruk av den berømte antikke ryggtavla kan blant annet ses i «Tenkeren». Sist ute (?) er Danmarks multikunstner Bjørn Nørgaard, som modellerte en fri kopi i leire til Veneziabiennalen i 1980. Nå sitter den antikke arven i varig bronse som «Mannen på templet» foran Moderna Museet i Stockholm.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.