DEBATT

Stortinget:

Total kortslutning

Stortinget og NIM er juridisk uenige. Det går helt fint.

SKAPER SPLITTELSE: Om 1,5-gradersmålet lovfestes, må domstolene i realiteten si ja og nei til en rekke klimatiltak. De som tror at dette er en god idé, kan se hvordan politiseringen i amerikansk høyesterett har skapt splittelse framfor kompromisser, skriver Peter Frølich. Foto: Terje Pedersen / NTB
SKAPER SPLITTELSE: Om 1,5-gradersmålet lovfestes, må domstolene i realiteten si ja og nei til en rekke klimatiltak. De som tror at dette er en god idé, kan se hvordan politiseringen i amerikansk høyesterett har skapt splittelse framfor kompromisser, skriver Peter Frølich. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Nylig anbefalte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at Stortinget bør lovfeste det såkalte 1,5-gradersmålet for å hindre at Grunnloven brytes i framtida.

SPANIA: Spania herjes av en voldsom hetebølge som har ført til flere skogbranner. Video: AP Vis mer

Anbefalingen kommer etter at NIM også hevdet at regjeringen må si nei til ny produksjon av olje- og gass på grunn av Grunnloven. Flertallet på Stortinget er sterkt uenige i denne tolkningen.

Det betyr ikke at man har kapitulert i klimakampen. Nesten alle på Stortinget støtter Norges klimamål. I motsetning til mange andre land konkurrerer ofte norske politikere om å foreslå CO₂-kutt. Samtidig ønsker ikke stortingsflertallet å flytte klimapolitiske avgjørelser over i domstolene. Det er det gode grunner til.

Klimapolitikk innebærer at samfunnsinteresser må veies mot hverandre. Nettopp derfor er det viktig at den utvikles i Stortinget, som igjen står til ansvar for velgerne. Høyesterett ga sin tilslutning til dette grunnsynet i den såkalte «klimadommen».

Om 1,5-gradersmålet lovfestes, må domstolene i realiteten si ja og nei til en rekke klimatiltak. De som tror at dette er en god idé, kan se hvordan politiseringen i amerikansk høyesterett har skapt splittelse framfor kompromisser.

NIM har heller ikke juridisk grunnlag for å hevde at Grunnloven krever full stans i framtidige olje- og gassprosjekter. La meg være veldig tydelig: Stortinget har aldri ment å frasi seg kontroll over olje- og gassvirksomheten gjennom Grunnloven.

Jeg kunne nøyd meg med å bare slenge dette ut som en påstand. Men når Stortinget diskuterer NIMs råd, mener jeg de fortjener et grundig svar. Høyre bygger derfor sin begrunnelse på jussprofessor Eivind Smith, som har argumentert grundig for hvorfor NIM tar feil om Grunnloven.

Noen, for eksempel Dagbladet, mener at det er ufint av flertallet på Stortinget å argumentere mot NIM. Det er en total kortslutning. Stortinget behandler NIMs råd hvert eneste år.

Selvsagt må vi kunne ta stilling til rådene vi får servert. NIM har flinke jurister, men ingen jurist er hevet over kritikk og motargumenter. Noen ganger er vi enige, andre ganger er vi uenige. Det tåler NIM, og det tåler offentligheten.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer