I 2016 kom den viktigste innfrielsen av rettigheter for skeive siden avkriminaliseringen av menn som har sex med menn i 1972. Stortinget vedtok å fjerne kravet om å ha gjennomført kastrering for å kunne endre juridisk kjønn. Dette har vært praksis siden 1950- tallet, og ble formalisert på 1970-tallet. Praksisen ble aldri lovregulert, og det gjør det enda verre at staten nå forsøker å unngå å ta ansvar for å ha tvunget folk til å velge mellom rett kjønn og rett til å beholde sine reproduktive organer.

Nå er det på høy tid at staten tar ansvar for denne praksisen gjennom å opprette en erstatningsordning for dem som har lidd under dette kravet.

Kastreringen av transpersoner må sees i sammenheng med en umenneskelig praksis som er brukt overfor andre «uønskede grupper» i samfunnet. Samer og nasjonale minoriteter, romanifolk, tatere, lovløse, omstreifere, psykisk syke og flere, har vært blant gruppene som staten har ønsket å kontrollere, uten nevneverdige protester fra majoritetsbefolkningen i sin samtid.

Begrunnelsene har vært nasjonalistiske tanker om genetikk og rasehygiene, eller ideer om hvem som er «egnet» til å oppdra barn. Staten har brukt sin makt til å bestemme hvem som skal kunne få barn og hvem som skal få bestemme over sin egen kropp, hvem som er egnet til å være norske på rett måte, og hvem som ikke er det.