DEBATT

Tvangssterilisering av transpersoner

Transpersoner trenger ikke nye runder i retten

Hvordan kunne det foregå tvungen sterilisering av en gruppe mennesker fram til 2016? Og hvorfor foreligger det fortsatt ingen offisiell beklagelse og oppreisning til de som er blitt utsatt for det?

ERSTATNING: Fra til 2016 ble det krevd gjennomført kastrering før endring av juridisk kjønn. I høst ankes en rettssak mot den norske stat, til lagmannsretten på grunn av denne praksisen. - I stedet for å utsette transfolk for tøffe runder i rettsapparatet, kunne Stortinget valgt å vedta en erstatningsordning for dem som har blitt utsatt for dette, skriver innenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
ERSTATNING: Fra til 2016 ble det krevd gjennomført kastrering før endring av juridisk kjønn. I høst ankes en rettssak mot den norske stat, til lagmannsretten på grunn av denne praksisen. - I stedet for å utsette transfolk for tøffe runder i rettsapparatet, kunne Stortinget valgt å vedta en erstatningsordning for dem som har blitt utsatt for dette, skriver innenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I 2016 kom den viktigste innfrielsen av rettigheter for skeive siden avkriminaliseringen av menn som har sex med menn i 1972. Stortinget vedtok å fjerne kravet om å ha gjennomført kastrering for å kunne endre juridisk kjønn. Dette har vært praksis siden 1950- tallet, og ble formalisert på 1970-tallet. Praksisen ble aldri lovregulert, og det gjør det enda verre at staten nå forsøker å unngå å ta ansvar for å ha tvunget folk til å velge mellom rett kjønn og rett til å beholde sine reproduktive organer.

Nå er det på høy tid at staten tar ansvar for denne praksisen gjennom å opprette en erstatningsordning for dem som har lidd under dette kravet.

Kastreringen av transpersoner må sees i sammenheng med en umenneskelig praksis som er brukt overfor andre «uønskede grupper» i samfunnet. Samer og nasjonale minoriteter, romanifolk, tatere, lovløse, omstreifere, psykisk syke og flere, har vært blant gruppene som staten har ønsket å kontrollere, uten nevneverdige protester fra majoritetsbefolkningen i sin samtid.

Begrunnelsene har vært nasjonalistiske tanker om genetikk og rasehygiene, eller ideer om hvem som er «egnet» til å oppdra barn. Staten har brukt sin makt til å bestemme hvem som skal kunne få barn og hvem som skal få bestemme over sin egen kropp, hvem som er egnet til å være norske på rett måte, og hvem som ikke er det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer