I 2016 kom den viktigste innfrielsen av rettigheter for skeive siden avkriminaliseringen av menn som har sex med menn i 1972. Stortinget vedtok å fjerne kravet om å ha gjennomført kastrering for å kunne endre juridisk kjønn. Dette har vært praksis siden 1950- tallet, og ble formalisert på 1970-tallet. Praksisen ble aldri lovregulert, og det gjør det enda verre at staten nå forsøker å unngå å ta ansvar for å ha tvunget folk til å velge mellom rett kjønn og rett til å beholde sine reproduktive organer.
Nå er det på høy tid at staten tar ansvar for denne praksisen gjennom å opprette en erstatningsordning for dem som har lidd under dette kravet.
Kastreringen av transpersoner må sees i sammenheng med en umenneskelig praksis som er brukt overfor andre «uønskede grupper» i samfunnet. Samer og nasjonale minoriteter, romanifolk, tatere, lovløse, omstreifere, psykisk syke og flere, har vært blant gruppene som staten har ønsket å kontrollere, uten nevneverdige protester fra majoritetsbefolkningen i sin samtid.
Begrunnelsene har vært nasjonalistiske tanker om genetikk og rasehygiene, eller ideer om hvem som er «egnet» til å oppdra barn. Staten har brukt sin makt til å bestemme hvem som skal kunne få barn og hvem som skal få bestemme over sin egen kropp, hvem som er egnet til å være norske på rett måte, og hvem som ikke er det.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger