DEBATT

Sykepleiere og coronakrisen

Tre ganger høyere risiko

Jobben er beviselig mer risikofylt enn vanlig. Derfor må det kontinuerlig gjøres en innsats for å minimere risikoen, men helt risikofritt vil det likevel ikke bli.

JOBB, IKKE DUGNAD: - Det er på sin plass å faktisk betale de mest utsatte arbeidstakerne lønn og risikotillegg som kompenserer for den økte faren de utsetter seg for, skriver innsenderen. Foto: Jil Yngland / NTB
JOBB, IKKE DUGNAD: - Det er på sin plass å faktisk betale de mest utsatte arbeidstakerne lønn og risikotillegg som kompenserer for den økte faren de utsetter seg for, skriver innsenderen. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Nå begynner langtidseffektene etter covid-19 å vise seg – såkalt «Long-Covid». Selv om færre dør av sykdommen, så viser flere rapporter seinskader som lungeproblemer, brystsmerter, hodepine og leddsmerter.

Halvparten beskriver utmattelse og varig nedsatt livskvalitet. Helsepersonell er mer utsatt for covid-19-smitte enn befolkningen for øvrig. Nå ser vi de første sykepleierne i Norge som ikke kan komme tilbake på jobb på grunn av covid-19-sykdommens seinvirkninger.

Seinskader er en av flere grunner til hvorfor vi som befolkning må ta smittevernreglene på alvor. Seinskadene er alvorlig for deg personlig om du blir rammet, men samfunnet må også beskytte helsepersonell og konsekvensiell helsetjenestekapasitet.

I vår gjorde mange av oss en stor innsats. På oppfordring holdt vi oss hjemme, langt fra folk. Hadde hjemmekontor, gjerne samtidig med å drive sin egen hjemmebarnehage og hjemmeskole. Vi dro ikke på hytta engang. I stedet gikk vi tur, og kjeftet litt på disse som absolutt bare måtte jogge fordi de peste sånn når de løp forbi oss. «Dugnad» kalte statsministeren det.

Noen av oss kunne ikke være hjemme. Samfunnskritisk personell ble disse kalt, og sykepleierne er den største gruppen av samfunnskritisk personell. Sykepleierne var urolige slik som alle oss andre, men de gjorde jobben sin.

En del av sykepleiernes jobb er hygiene og smittevern, men også å håndtere krise, ta ledelse og omorganisere raskt ved behov. Behovet for sykepleierne var og er stort. Det er bruk for mange flere enn Norge er selvforsynt med, noe som har ført til at sykepleierne i de siste månedene har gjort mer enn jobben sin. De har arbeidet flere timer enn vanlig, flere helger, flere netter.

«Dugnad», kalte helseministeren det.

Vi kalte det ikke dugnad. Vi kalte det jobb. Men vi var glade og takknemlige for all støtten fra befolkningen. Stolt over å få applaus fra balkongene. Selv brukte vi slagordet «Vi er på jobb for deg, du blir hjemme for oss». Med denne setningen hadde vi et håp om å formidle at vi stiller opp, og at du også stiller opp for oss ved å gjøre ditt beste for å unngå å bli smittet. Sykepleierne var urolige for pasientene sine og for at du skulle bli pasient. Det var nemlig ganske tøft å være sykepleier i vår.

Vi så nyheter fra Italia og USA, og håpte at vi kunne unngå at det ble så mange pasienter at det ville være vanskelig å gi nødvendig og god nok pleie til alle.

I vår visste vi heller ikke helt på hvilken måte viruset smittet, hvor smittsomt det er, eller hvor farlig det er. Alle de som sto ved senga til en covid-19-smittet pasient på respirator i vår, skjønte likevel hvor livstruende det kunne bli. Redselen for at vi helsepersonell kunne bli smittet selv bredte seg. Norsk Sykepleierforbund krevde tilstrekkelig og hensiktsmessig smittevernutstyr, men også at alvorlige følger av covid-19 skulle kunne godkjennes som yrkessykdom.

Nå, et halvt år etter, viser flere studier at helsepersonell har mer enn tre ganger høyere risiko for å bli smittet. Over 1000 sykepleiere er døde på verdensbasis, i snitt er 10 prosent av smittetilfellene helsepersonell.

Mange land har langt dårligere helsesystem og smittevernutstyr enn oss, men også i Norge blir sykepleiere smittet og langvarig syke. Hvor mange sykepleiere som er smittet, vet ingen. Norge har, i motsetning til mange andre land, ingen oversikt over smittet helsepersonell. I mangel av norske tall er det naturlig å se til Danmark. Her er det i skrivende stund meldt om over 1500 yrkesrelaterte smittetilfeller, 1200 av disse er kvinner.

De fleste smittetilfellene er fra helse- og sosialsektoren der om lag 1000 skadetilfeller er meldt, nær 800 av disse på sykehus og sykehjem.

Nå varsler helseministeren igjen at det er alvor. Andre land enn oss stenger ned og har sprengt kapasitet i helsetjenestene. Vi følger utviklingen i Norge med uro.

Det er viktigere enn noen gang å prioritere forebyggende helse- miljø og sikkerhetstiltak for å unngå seinskader, langtidssykefravær og frafall av helsepersonell. Vi vet hvor faren for smitte er størst, men vi må vite mer om hva slags skader helsepersonell får. Norsk Sykepleierforbund har etterspurt et nasjonalt register. Nå haster det.

Flere store studier viser at mellom 10 og 30 prosent av pasientene får langvarige plager. Dobbelt så mange kvinner som menn blir rammet. Det gir særlig uro med tanke på kapasiteten i helsetjenesten når vi vet at nær ni av ti sykepleiere er kvinner.

I tillegg ble det i vår påvist symptomer på posttraumatisk stresslidelse hos hele én av fire sykepleiere som jobbet med korona-pasienter. «Hvordan skal vi klare neste bølge», spør altfor mange sykepleiere både på sykehus og i kommuner.

Sykepleierne kommer til å gå på jobb for deg, uansett hvor vi bor i landet. Men noen må også være der for oss.

Jobben er beviselig mer risikofylt enn vanlig. Derfor må det kontinuerlig gjøres en innsats for å minimere risikoen, men helt risikofritt vil det likevel ikke bli. Da er det på sin plass å faktisk betale de mest utsatte arbeidstakerne lønn og risikotillegg som kompenserer for den økte faren de utsetter seg for, akkurat slik det er vanlig i mange andre yrker.

Vi er der for deg. Vær så snill og ta vare på oss.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer